Vi, et gavedryss

 

 

Vi, et gavedryss av diagnoser

og feilkoblinger i en verden

 

av perfekte mennesker

og korrekte svar

 

Vi, en rundkjøring

på en firkantet klode

 

Vi, ballonger i et solsystem

av knappenåler

 

Vi, et gavedryss

 

*

 

Fredrik Hossmann (Søndag 30 april)

 

Her er alle de 30 diktene i April

 

Mellomfilmstiden

 

 

En gang skal lerrete bare vise tomhet der jeg var

En gang skal sceneteppet

trekkes for og bli hengende urørlig

En gang skal vi forlate salen,

alle som en

 

Og vi skal leve i mellomfilmstiden

 

Skrive våre manus

lese og lære dem

studere våre roller

finne scenografi

prøve kostymer

bygge opp våre relasjoner

finne våre utfordringer

velge våre mål

 

Spør ikke lenger hvorfor,

nå lever jeg dag for dag

øyeblikk for øyeblikk

 

I morgen er en drøm

ennå ikke drømt

 

Nok en gang skal vi møtes i søken

etter å smelte sammen

 

Mellomfilmstiden

er over for denne gang

 

*
Fredrik Hossmann (11/30)

 

 

Et indre kamera

 

Alle har vi

et kamera

inne i oss

 

samtidig

som vi spiller for de andre

filmer vi oss selv

 

*

 
Fredrik Hossmann (9/30)

 

Skipet legger fra land

 

Vi som ikke trodde

vi kunne komme nærmere himmelen

 

Vi som trodde vi for alltid

var naglet fast til jorden

 

Uten mulighet til å slippe løs

fra tyngdekraftens tyranni

 

Hver eneste gang

begynner vi på nytt

 

Begynnelsen

er det eneste trygge vi har

 

*

 

Et frø i jorden, en liten tanke

omgitt av andre tanker

som til slutt settes ord på

og blir til flere

 

Ordene møter hverandre

 

blir til setninger

mellom setninger

 

synges

samles

 

i en sang

vokser til et skip

 

*

 

Vi legger ut mot fjerne kyster

Vi synger reisen dit vi skal hen

 

Vi er passasjerer og mannskap og kaptein

 

Vi er seil og kjøl,

både babord og styrbord på samme tid

 

Vi er havet vi seiler på

og stjernene som blinker

høyt der oppe

dypt inne i oss

 

*
Fredrik Hossmann (8/30)

Nos

 

Nos encontramos
en los otros

como los otros
se encuentran en nosotros

*
Vi

vi møter oss selv
i de andre

Slik de andre
møter seg selv i oss

*
We

We meet ourselves
in the others

lik the others
meet themselves in us
*
Fredrik Hossmann
(07/30)

En bønn om kjærlighet

 

Jeg ønsker oss all den kjærlighet
vi kan gi og ta i mot

enten den er med oss
eller med andre

 
*

 
Jeg ønsker at vår kjærlighet kan sees,
like mye av oss
som av alle andre omkring oss

at våre liv leves i kjærlighet
og at kjærlighet leves i våre liv

At de veves sammen til et bilde
som vi er en del av

Slik vi leves sammen til et liv
som de er deler av

 
*

 
Jeg ønsker å leve med et åpent hjerte,
at det ikke er innviklet å komme inn

og at det ikke er kronglete å slippe ut igjen
om noen ønsker

 
*

 
Jeg ønsker at våre forhold er et fristed
som beskytter all vår sårbarhet /og lengsel

Fra brennende kulde
og frysende hete

Fra likegyldig intensitet
og intens likegyldighet

 
*

 
Jeg ønsker å drømme min kjærlighet

sammen med deg
sammen med andre

la trådene veve seg inn
og ut av hverandre

møte hverandre

i stadig nye kombinasjoner
av variasjon og stabilitet

uten at vi lukker hverandre ute
eller stenger hverandre inne

 
*

 
Jeg ønsker at vår kjærlighet er et nettverk
av elskende mennesker
knyttet sammen med
andre elskende mennesker

som igjen er knyttet sammen i andre nettverk
og relasjoner
jeg ikke kan ha oversikt over
til siste kjærtegn

 
*

 
Jeg ønsker å kjenne ekkoet av min kjærtegn
komme tilbake fra de menneskene vi omgir oss med,
når jeg venter det minst,
slik også kjærtegn jeg har mottatt for lenge siden
eller ganske nylig får nytt liv når vi elsker hverandre.

 
*

 
Jeg ønsker å høre de navn
som tilhører de du elsker
eller har elsket
eller ennå ikke har elsket
uten å flykte eller å fornekte dem

jeg takker alle
som har ført deg mot meg

slik alle jeg har elsket underveis
har ført meg mot deg

Kanskje møtes vi, kanskje ikke

Jeg ønsker å møte dem med respekt,
for de er en del av deg,
slik du er en del av dem

 
*

 
Jeg forventer ikke å elske alle,
slik jeg heller ikke forventer å elskes av alle,
men jeg ønsker at alle elsker noen
og at alle elskes av noen

Jeg ønsker at du skal være
en kjærlighet i mitt liv,
slik jeg ønsker at du også skal være
et liv i min kjærlighet

Slik jeg ønsker å være
et levende i vår kjærlighet,
og en kjærlighet i våre liv.

 
*

 
Jeg slipper deg fri,
slik at du også kan være fri
til å komme tilbake om du ønsker

Jeg ønsker å bli gitt friheten
av å kunne elske andre uten at

sjalusiens grønnøyde monster
skal stirre på oss

gjennom enten våre
eller noen andres øyne

Slipper du meg fri,
vet du at jeg vender tilbake til deg fordi jeg vil,

ikke fordi du holder meg fast.
Og jeg er forberedt på at min plass

ikke er for alltid,
men så lenge vi ønsker oss

 
*

 
Jeg strekker meg
ut mot deg

med en vilje
om å være åpen

i ord, sjel, kropp og hjerte,
i tanker, væren og gjøren

Når vi åpner oss for hverandre
Og fyller hverandre

Når vi er flere
Når vi er en

 
*

 
Jeg vet ikke alltid hvor jeg begynner
og hvor vi slutter

Noen ganger vet jeg ikke hva som er grensene
mellom deg og meg

Og heller ikke hvor grensene går mellom deg
og de andre viktige personene i våre liv

Men sammen kan vi sette rammene
vi ønsker å leve innenfor

og sammen kan vi justere dem
når det trengs

Når rammene blir så store at vi går oss vill
kan vi skrenke dem inn

Når de blir så trange at vi kveles
i dem kan vi åpne dem opp

 
*

 
Jeg trenger mitt rom,
hvor jeg kan være alene med meg selv

og jeg ønsker å gi deg ditt rom
– hvis du ønsker det

Jeg ønsker å komme til deg,
og er forberedt på at du også trenger

din egen tid alene med deg selv
eller med noen andre

 
*

 
Jeg ønsker å gi deg
så klare meldinger jeg kan

men jeg vet at jeg ikke alltid vet
hvor jeg er,

og at jeg tenker at det er i orden
å ikke vite

 
*

 
Vet larven at den skal bli en sommerfugl?
Vet knoppen at den skal bli en blomst?
Vet regnet hvor det skal falle?
Vet kjærligheten hvem den elsker?

 
*

 
Jeg ønsker ikke å forandres,
slik jeg heller ikke ønsker å forandre
deg eller dere som omgir vår kjærlighet

Jeg ønsker heller å la våre forhold
være et åpent rom for forandring,
slik at de har plass og lov til å vokse

Jeg forventer ikke at du skal forbli
den jeg engang møtte,
og jeg ønsker at om du ønsker videre
skal vi forlate hverandre
med all den kjærlighet vi har levd

Og om vi velger å møtes igjen
håper jeg å møte deg som den du er,
ikke den du engang var

Kanskje klarer vi det ikke.
Men kanskje er det likevel et forsøk verd

 
*

 
Jeg ønsker å se på vår kjærlighet
like mye som hva som fikk oss
til å strekke oss mot hverandre,

som hva som fikk oss
til å velge andre veier

Å bedømme en kjærlighet
på alt som gikk galt

er like skjevt som å bare se på det
som er bra med den

 
*

 
Jeg ønsker ikke å være den eneste
som er ansvarlig for din lykke,
akkurat som jeg unner flere gleden
å kunne elske eller elskes av oss
både sammen eller enkeltvis

Jeg ønsker at andre kan også gi deg lykke
og at jeg kan glede meg over at de jeg elsker
også kan elskes av andre
og kan elske andre
uten at kjærligheten til meg
blir mindre verd

Tvert i mot at den får lov
til å vokse gjennom årstidene
som vår, sommer, høst, vinter,

Skifte mellom natt og dag

Bevege seg fritt
mellom demring og skumring

eller slik som ebbe og flo
kommer og går

 
*

 
Jeg ønsker oss all den kjærlighet
vi kan ta i mot og gi

enten det er med oss
eller med andre

den elsker eller elskes

 

*

 

Fredrik Hossmann

(29/30)

 

 

Liv og død

 
Vi lever ikke lenger
Vi dør bare saktere

*

Fredrik Hossmann
(28/30)

Published in: on 20 mars, 2016 at 23:22  Legg igjen en kommentar  
Tags: , ,

Kan du høre at hun skriker?

 

 

Hun velger deg og hun velger meg, og min kjærlighet til dere begge blir ikke mindre av det. Bare sammen med oss kan hun beholde seg selv. I våre mellomrom skapes en sone hvor vi har plass nok. Hun trives her, og hver gang hun krysser grensen bringer hun gaver med seg. Gaver hun selv ikke vet hva er, men som blir til i det øyeblikket vi gjenkjenner det som en gave.

 

Siden vi tre møtte hverandre, ser hun seg selv tydeligere, hvordan hun skifter ettersom hvem hun er sammen med, men også hva som forblir det samme blir tydeligere. Det som ikke lar seg velge bort.

 

Hun frykter at om hun velger en av oss, mister hun seg selv, vet ikke hvordan hun skal beholde både seg selv og en av oss i samme forhold. Det er lettere å være tre. Da kan en av oss forlate rommet uten å føle at vi etterlater noen av oss alene med seg selv og sin ensomhet.

 

Hun sier ikke ja, redd for at hun ikke har styrke til å si nei om det skulle bli nødvendig. Jeg kler meg i litt gråere klær enn jeg ønsker, vet ikke om jeg klarer å trekke meg tilbake om oppmerksomheten hun gir meg skulle bli for stor. Vi snakker litt lavere slik at ikke alt som sies oppfattes tydelig, slik at vi alltid kan omformulere oss om det skulle være nødvendig.

 

Hun ønsker å male byen rød, himmelen grønn og gresset blått, men hun er redd for at også hun kommer til å skifte farve. Hun holder seg tilbake, slik at hvis en av oss kommer for nær, er det ikke hennes feil om det går galt. Hun holder seg nær utgangsdøren slik at hun alltid kan flykte om nødvendig. Hun sitter med ryggen mot veggen slik at hun kan se alle som kommer inn og går ut.

 

Av og til fantaserer hun om å leies naken gjennom gatene med bind for øynene, slik at alle kan se henne, og uten at hun siden vet om de har sett henne. Hun kjenner seg tryggest med seg selv når hun føler skam over seg selv. Hvem ville hun være om hun var stolt? Ikke seg selv. Hennes manglende skam over sin skam er kanskje det eneste hun er virkelig stolt over.

 

Hun lukker øynene. Hun holder seg for ørene. Hun gjør seg klar til å skrike.

 

*

Fredrik Hossmann

(20/30)

Skisser fra et forhold

 

De vanlige ordene stemmer ikke lenger

Stadig dikter vi nye ord for den kjærlighet

vi elsker med hverandre/ Som elsker med oss

 

I begynnelsen forandret den seg stadig

Så forandret vi oss

 

*

 

Vi vandrer i hverandres landskap

Uten kart og kompass

Noen ganger sier vi ord som ikke

hører hjemme i noe språk vi kjenner

 

Vi er i et ikke-forhold

I mangel av et bedre ord

Vi er ikke-kjærester som

ikke-elsker hverandre

 

*

 

Vår ennå navnløse kjærlighet

elskes utenfor de vanlige boksene

for venn eller kjæreste,

elsker og elsket

 

Vi er og ikke er samtidige,

Går det an det da? Spør vi i hverandres ører

Ja og nei, svarer vi i hverandres munn

 

I skumringens demring

Og demrings skumring

Møter vi hverandre i en kjærlighet

Større enn vi er hver for oss

 

*

 

Vår kjærlighet

har flere fingre, flere munner, flere øyne

enn deg og meg til sammen

Vår kjærlighet verken

begynner eller slutter med oss

Den finner sine egne veier

Og vi følger hverandre

Uten å vite hvem som leder

 

*

 

Fredrik Hossmann

(17/30)

Kjærlighetens skumringstime

 

her kan vi være de vi er

Her kan vi velge

og velges av hverandre

uten å måtte velge de andre bort

 

Her i kjærlighetens skumringstime

 

Et sted mellom elskende venn

og vennlig elsker

Mellom fremmede

som har kjent hverandre lenge

 

Og gamle kjenninger

som møtes for første gang

 

Her i kjærlighetens skumringstime

møtes vi mellom grensene

vikler vi oss inn

og ut av hverandre

 

*

 

Fredrik Hossmann

(16/30)

Bilder

 

Vi tar bilder av hverandre

og tror vi vet hvordan vi ser ut

når vi ser på dem

 

Bildene av oss inne i meg

er mye rikere enn noe kamera

kan fange

 

*

 

Fredrik Hossmann

(09/30)

 

En annen oss

 

Jeg løper oss i møte

slik også du løper oss i møte

 

Ikke bare for å møte deg eller meg

Men for å møte den oss

 

vi har blitt siden den forrige oss

forlot hverandre sist gang vi møttes

 

*

 

Fredrik Hossmann

(08/30)

Kjærligheten

 

Forsvinner ikke

Dukker ikke opp igjen

Den er her hele tiden

selv om den ikke alltid

er synlig for oss

 

Tvert imot er det vi

som stadig vekk

forsvinner for den

dukker opp igjen

 

Endelig er kjærligheten

her igjen, sier vi, når det er vi

som vender tilbake

til den

 

*

 

Fredrik Hossmann

(07/30)

Å blandes i hverandre

 

 

Noen ord er for tørre

og andre ord er for harde

 

og ingen av dem dekker

det som det

virkelig er snakk om

 

Å blandes med hverandre

våre liv, våre lyster, våre viljer,

våre ønsker, våre kropper

 

akkurat som regn i vann

og som stillheten mellom ordene

 

den som binder oss fra hverandre

og skiller oss sammen

 

slik blander vi oss

i en felles kropp

og lar forventningens berøring

fylle oss først

 

kanskje skulle vi bare si

at vi blander oss med hverandre

 

slik at vi ikke lenger vet hvem

som er meg eller deg

 

om vi er en kropp delt i flere

eller flere kropper samlet i en

 

*

 

Fredrik  Hossmann

(03/30)

 

Vinkelblikk

i havet av mennesker
mellom menneskebølger og bølgemennesker
flyter to
kanskje du og jeg
men det kunne også være
hun og ham

av og til ser jeg (men det kunne også være du eller han eller henne)
oss ovenfra som en fugl

eller

fra under som en fisk

og av og til både fra fisk og fugl samtidig

og

(meget sjelden)

fra verken fisk eller fugl
ikke jeg og ikke du
eller hun eller han

*

Fredrik Hossmann