Notater underveis

 

«Ingenting har jeg, og det krever tillit. Hva om verden belønnet alle som ingenting ville, ingenting gjorde, ingenting hadde, men som bare var totalt tilstede i den de ikke var, i det de ikke gjorde, i det de ikke hadde. Totalt til stede uten verken begynnelse eller slutt, midte eller omkrets, nå eller da.»

«Jeg løfter mine tomme hender mot deg. Det er ikke noe i dem som hindrer omfavnelsen. Ingen skarpe kanter som kan risse deg opp eller sprekke dine ballonger. Ingen lenker som holder oss fast om vi velger å gå videre, velger å bli eller velger å vende tilbake.»

«Så lenge en av oss er fattig er ingen av oss rike. Rike er vi kun når avstanden mellom den som har mest og den som har minst ikke spiller noen rolle for de valg vi tar. Vi velger fordi vi vil, og ikke fordi en belønning venter på oss etterpå.»

«Jeg teller mine gullmynter. Jeg ser alt jeg ikke rekker å dele før mine dager er talte.»

«Jeg svever over meg selv, iakttar meg selv fra oven, fra mitt fjerde øye, undrer om vi kommer til å kjenne oss igjen når vi møtes på den andre siden av tiden, der vi lever mellom et tikk og et takk som står helt stille, hvor våre kropper ikke lengre begrenser og vi kan blande oss fritt med hverandre og uten hinder legge våre tanker ømt i hverandres tanker.»

«Nærhet var aldri så nært før som nå og tanken på gullmyntene jeg teller gjør øyeblikket meningsløst. Det er ikke dette jeg vil huskes som om jeg en gang skal huskes.  Ikke som en som talte sine gullmynter på nytt og på nytt.»

«Jeg håper å etterlate meg et tomrom når jeg drar, et tomrom som aller helst forblir åpent, men heller ikke det spiller noen rolle.»

 

*

 

Fredrik Hossmann

(27/30)

 

 

 

 

 

Reklamer

Den siste natten begynte i går kveld

Denne natten kan da ikke vare evig, sier hun, i morgen stiger solen som alltid før. Men vi har sluttet å høre på henne. Vi hutrer rundt bålet og vet at denne natten tar aldri slutt. Vi forteller hverandre historier og synger våre sanger. Vi er trøtte og vil sove, men ingen av oss vil sovne. Det er ingen morgendag å våkne opp til. Snart er bålet brent ned og vi klynger oss sammen for å holde varmen litt lenger.

Rart å tenke på at sola gikk ned for aller siste gang i går.
Rart å tenke på at den aldri kommer tilbake.

Over oss er stjernene og under oss er jorda som blir kaldere og kaldere og kaldere.

Snart er det ikke mer mat. Snart er det ikke mer drikke.

Bålet blir mindre. Vi flytter oss nærmere. Det er ingenting vi kan gjøre. Det er ingen flere sanger og alle historiene er forlengst fortalt.

Bare tausheten og tomheten er tilbake.

*

Fredrik Hossmann