Mellom lerret og klippebord

 

Gang på gang lever vi våre liv

til alle scener er i boks

 

Etterpå i hodene våre, redigerer vi oss selv

Det vi ønsker å se igjen, gjør vi større

Det vi ønsker å glemme, gjør vi mindre

 

Kontrastene forstørres

Fargene justeres

Hastigheten skiftes

 

Det går fortere og saktere

til både tid og sted og roller

går i oppløsning. Der

en film slutter begynner

en annen. Vi er ikke de samme før

som etter

 

Vi spiller i hverandres filmer

Redigerer biter ut av dem

og setter dem sammen til nye filmer

 

Aldri slipper vi fri fra verken lerret

eller klippebord

 

*
Fredrik Hossmann (12/30)

 

30 dager, 30 dikt april 2017

Advertisements

Et frø i jorden, et lys i natten

 

Og vi hviler i den mørke natt,

slik vi hviler i den mørke jord

 

Og når tiden er inne

reiser vi oss mot lyset,

slik vi alltid reiser mot lyset

i en eller annen form,

 

lyset i oss, lyset utenfor oss,

i de mennesker som omgir oss,

 

Noen ganger møtes lysene våre

og smeltes sammen slik at det

ikke lenger er mulig å skille dem

fra hverandre

 

før vi svinner hen

tilbake i mørket

tilbake i jorden

 

*

 

Fredrik Hossmann (7/30)

Published in: on 7 april, 2017 at 10:05  Legg igjen en kommentar  
Tags: , , , , ,

3 postkort på vei hjem

 

17 feb 20:51

Storm, kulde, vind, sove, sløve, savn, søvn, stupe, våkne, viril, vill, virrvarr, 18 mars, 29 døgn, evighet, berøring, øyeblikk, sang, stillhet.

18. mars 20:30

Hei Kjæreste! Da er jeg landet i Oslo. Hvis du trenger tid alene skal du få det, men jeg ville sette pris på noen små ord, så kan vi treffes etter påske hvis…

18. mars 20:34

… du vil. Ønsker deg alt godt og ønsker at alt går bra. Kjærlighet, lys, varme, støtte, hjelp, tilstede, savn, vind, sne, styrke, omfavnelse, tid, ro.

 

*

 

Fredrik Hossmann

(15/30)

Kjærligheten

 

Forsvinner ikke

Dukker ikke opp igjen

Den er her hele tiden

selv om den ikke alltid

er synlig for oss

 

Tvert imot er det vi

som stadig vekk

forsvinner for den

dukker opp igjen

 

Endelig er kjærligheten

her igjen, sier vi, når det er vi

som vender tilbake

til den

 

*

 

Fredrik Hossmann

(07/30)

Om hundre år i et annet liv

 

For hundre år siden
i et annet liv

var det et ord som delte seg
og ble mange

Ordene dro i hver sine retninger
helt til de tilfeldig møttes igjen og

ble til setninger som igjen vokste
til et av mange avsnitt
i en fortelling. Etter hvert møtte

historiens begynnelse / historiens slutt. La oss prøve
en gang til, sa den

og lot seg oppløse og slik fortsatte vi
enda en runde

hundre år senere i et liv
vi ennå ikke har levd

*

Fredrik Hossmann

(06/30)

Den gylne timen

I den timen gull og bly går hver sin vei – når du veies på kjærlighetens vekt og du finnes for lett eller tung. I den timen når kropp og sjel skiller lag og du og deg ikke lenger er den samme. I den timen når masken rives av deg og natten står naken foran deg.

I den gylne timen når dine barn, både de fødte og de ufødte skal dømme deg. I den gylne timen som venter alle et eller annet sted på veien. I den gylne timen når du dømmes til å vandre videre, eller du endelig får lov til å vende hjem.

Hele mitt liv, en lengsel etter å komme hjem.

*

Fredrik Hossmann

Hest rir rytter

steiler voldsomt
knegger rastløs storm

rytter lar seg ri
ve med

En flenge i tiden

*

Fredrik Hossmann

Published in: on 19 april, 2008 at 21:26  Comments (1)  
Tags: , , , ,

Langs en endeløs strand

vandrer en naken kvinne.

Knuste flasker ligger gjemt i sanden,
men hun bryr seg ikke. Går bare videre.
Bølgene vasker føttene hennes.

Noen ganger er jeg den kvinnen.
Noen ganger er jeg mannen hun etterlot.
Noen ganger er jeg stranden hun går på.
Noen ganger er jeg den knuste flasken gjemt i sanden.

Men det meste av tiden…

Det meste av tiden er jeg en av bølgene
som vasker hennes føtter.

*

Fredrik Hossmann

6,7 timer i en gate som ikke finnes

Paris finner oss filtret inn i hverandre. Neonreklamen blinker i vinduet, og skyggene våre blander seg av egen vilje. Sukinakis nakenhet gjør deg sjenert. Hun gir deg sine bryster uten forbehold. Gaten vi går i er for liten til å avbildes på kartet. Det morer henne å bo i et hus uten adresse, i en etasje som ikke finnes.

På murene er det malt sommerfugler, så levende at vi hvert øyeblikk kan lette og fly mot Spania eller Marokko. Beruset, uten å ha drukket. Forelsket, men ikke i hverandre.

Tiden strekker seg ut. Hver dag varer en uke. Hver time varer et døgn. Hvert minutt varer 65 sekunder. Ikke bare i dybden, men også i bredden. Sukinaki lokker oss ut på glattisen, og tvinger oss nærmere. Jeg og hun og han. Vi tre. Arm i arm.

Det ligger sigarettsneiper, istykkerrevne aviser og knuste ølflasker på veien hjem til hotellet. Vi vandrer mellom hundeskitt og betrakter dem som en kunstutstilling av Andy Warhol, Claes Oldenburg eller Henry Moore.

Under kjolen har hun ingen truser. Men det er det ingen andre enn jeg og hun og du som vet. Spesielt liker jeg skulpturene som er så glatte at vi kan speile oss i overflaten. Ansiktet hennes fordreid som en ondskapsfull Macbeth og han ligner Jack Nicholson i The Shining.

Gaten finnes ikke, og taksameteret er forlengst skrudd av. Neonreklamen har sluknet og tiden lar oss være alene, ennå en stund.

*

Fredrik Hossmann

Published in: on 11 februar, 2008 at 21:55  Legg igjen en kommentar  
Tags: , , ,