Et skritt av gangen

 

Ansikter smelter sammen med det steinete landskapet.

Alle som en eller annen gang har gått sammen med meg er her.

Noen foran, noen bak og noen ved siden av.

Noen tettere og noen fjernere.

 

De snakker mitt språk, hvisker ulike råd og prøver å dra meg i hver sin retning.

Jeg fortsetter rett frem under skyfri himmel, uten å la meg lokke.

 

*
Fredrik Hossmann (19/30)

 

Alle diktene fra april så langt

 

Reklamer

månen nynner stille

bilhjulet plasker mot bryggekanten
plastflasken flyter sin egen vei

et speilbilde i vannet
speiles i meg, vinker til meg
og uten egen vilje vinkes jeg tilbake

hav danser med himmel
månen forsvinner bak en sky
mørket åpner seg opp og slipper meg fri