Grensene

  

 

mellom jeg og meg, mellom

vi og oss, mellom de

og dem, finnes ikke lenger

 

Også grensen mellom lerret og sal

går i oppløsning

 

slik som da filmen ble laget

 

øyeblikket fanget evigheten

eller er det evigheten

 

som fanger øyeblikket?

 

*
Fredrik Hossmann (16/30)

 

Alle diktene så langt i april

 

Terningkast

 

 

Alle filmene jeg har sett

sitter i salen

Vurderer meg

der jeg glitrer på lerretet

 

Er jeg en god seer?

Ser jeg dem slik

de ønsker å sees?

Ser jeg dem slik de er?

 

Frigjort fra regissørens

og skuespillernes egne liv?

Frigjort fra øyeblikket de ble spilt inn?

Frigjort fra mitt eget liv?

 

Alle filmene jeg har sett

snur seg mot hverandre

og vurderer meg

og gir meg terningkast

 

*

 
Fredrik Hossmann (14/30)

 

Alle diktene i et dokument kan leses her