Kjærligheten møter seg selv og nøler

 

Javisst bærer kjærligheten

med seg viten om smerte,

Hvorfor skulle den ellers nøle

når den møter seg selv?

 

Jeg strekker mine kjærtegn

mot deg og rører ved din hud

Alt jeg sier til deg,

sier jeg egentlig til meg selv

 

Alt jeg gjør med deg,

gjør jeg med eller mot meg selv

Hver gang jeg virkelig rører deg,

rører jeg også ved meg

 

Hver gang jeg sier nei til deg,

sier jeg også nei til meg selv

Stenger jeg veien for deg,

slipper heller ikke jeg  forbi

 

Endelig løsner vi

grepet i hverandre,

bare slik kan vi

komme oss i møte

 

Fri fra forventninger om

hvem du skal være for meg,

hvem jeg skal være for deg,

hvem vi skal være for hverandre

 

Kjærligheten møter seg selv og nøler

 

*

Fredrik Hossmann (4/30)

Advertisements

Det er bare et sommerregn, sa du

 

Jeg var sulten

og du ga meg ikke mat

 

Jeg var naken

og du ga meg ikke klær

 

Jeg var tørst

og du ga meg ikke å drikke

 

 

Det er bare et sommerregn, sa du

det går over

 

 

Jeg var svimmel

men du støttet meg ikke

 

Jeg var sliten

men du bød meg ikke å sitte

 

Jeg var en fremmed

Du spurte ikke hva jeg het

 

 

Det er bare et sommerregn, sa du

Snart er det over

 

 

Jeg var et skrik

men du hørte meg ikke

 

Jeg var en fortid

du helst ville glemme

 

Jeg hadde sonet min straff

men du tilga meg ikke

 

Det er bare et sommerregn, sa du

og pekte mot døren

 

Torden rullet og lyn blinket

og jeg / allerede gjennomvåt

 

bare noen skritt etter

at jeg hadde forlatt huset

 

 

Her er jeg igjen / utenfor din dør

Nøler før jeg / banker på

 

 

Det er bare et sommerregn, sa du

da jeg gikk. Det går over