Kjærligheten møter seg selv og nøler

 

Javisst bærer kjærligheten

med seg viten om smerte,

Hvorfor skulle den ellers nøle

når den møter seg selv?

 

Jeg strekker mine kjærtegn

mot deg og rører ved din hud

Alt jeg sier til deg,

sier jeg egentlig til meg selv

 

Alt jeg gjør med deg,

gjør jeg med eller mot meg selv

Hver gang jeg virkelig rører deg,

rører jeg også ved meg

 

Hver gang jeg sier nei til deg,

sier jeg også nei til meg selv

Stenger jeg veien for deg,

slipper heller ikke jeg  forbi

 

Endelig løsner vi

grepet i hverandre,

bare slik kan vi

komme oss i møte

 

Fri fra forventninger om

hvem du skal være for meg,

hvem jeg skal være for deg,

hvem vi skal være for hverandre

 

Kjærligheten møter seg selv og nøler

 

*

Fredrik Hossmann (4/30)

Advertisements

Utestengt fra meg selv

 

Hva er de rette klær for angst?
Hva er motehusets svar på panikk?
Hvilket tilbehør matcher hysteri?

Hvordan sminkes et ønske om å flykte bort?
Hvordan kan smerten bli detaljen
som hever helheten i antrekket?
Hvor kan marerittet som ikke slipper
passe inn mellom cocktailglass og nytinte reker?

Svimmelheten over å fortsatt være til
strammer som et feilknyttet slips om halsen
Jeg balanserer på to ben
og har gått meg vill
uten å ta et eneste skritt
verken til høyre eller venstre
innover eller utover
Frem eller tilbake

på catwalken leves et hundeliv
Halsbåndet strammer om halsen
Jo mer jeg trekker, desto mer stritter jeg i mot
Desto mer jeg stritter i mot,
desto mer trekker jeg

til jeg

stenges ute fra meg selv
Nøkkelen smeltes om

til et mellomrom
omgitt av to hjerteslag

stiller de seg foran meg
og tvinger meg mot veggen

*

Fredrik Hossmann
(20/30)