Et frø i jorden, et lys i natten

 

Og vi hviler i den mørke natt,

slik vi hviler i den mørke jord

 

Og når tiden er inne

reiser vi oss mot lyset,

slik vi alltid reiser mot lyset

i en eller annen form,

 

lyset i oss, lyset utenfor oss,

i de mennesker som omgir oss,

 

Noen ganger møtes lysene våre

og smeltes sammen slik at det

ikke lenger er mulig å skille dem

fra hverandre

 

før vi svinner hen

tilbake i mørket

tilbake i jorden

 

*

 

Fredrik Hossmann (7/30)

Advertisements
Published in: on 7 april, 2017 at 10:05  Legg igjen en kommentar  
Tags: , , , , ,

Stjernestøv

 

ebbe og flo,

dag og natt,

skumring og demring,

lys og skygge

 

jeg sover under stjernene

slik stjernene sover i meg, jeg

skapt av samme støv

 

som dem, er vi like mye

både det vi er og det vi ikke er

Verken mer eller mindre

 

Før og etter,

under og over,

inni og utenpå,

tåke og klarhet

 

*

 

Fredrik Hossmann (2/30)

3 postkort på vei hjem

 

17 feb 20:51

Storm, kulde, vind, sove, sløve, savn, søvn, stupe, våkne, viril, vill, virrvarr, 18 mars, 29 døgn, evighet, berøring, øyeblikk, sang, stillhet.

18. mars 20:30

Hei Kjæreste! Da er jeg landet i Oslo. Hvis du trenger tid alene skal du få det, men jeg ville sette pris på noen små ord, så kan vi treffes etter påske hvis…

18. mars 20:34

… du vil. Ønsker deg alt godt og ønsker at alt går bra. Kjærlighet, lys, varme, støtte, hjelp, tilstede, savn, vind, sne, styrke, omfavnelse, tid, ro.

 

*

 

Fredrik Hossmann

(15/30)

Fortsatt mørkt

Enda vi tente alle lys var det fortsatt mørkt inne i oss. Enda vi skrek så høyt vi kunne var det fortsatt stille. Det ble lyst ennå satt vi der i mørket. Det ble morgen ennå var natten i oss.

*

Fredrik Hossmann

Published in: on 3 mai, 2008 at 4:10  Legg igjen en kommentar  
Tags: , , , , , , , , ,

Veien hjem

Stadig oftere møter du ham i døren om kvelden
Før du legger deg, når du kryper inn under dynen til din kjære
Han smiler redd, strekker hånden ut, men du unngår berøringen
Balansen er ikke lenger i din favør

Han legger seg inntil deg, slik du ligger inntil henne
omfavner han henne med dine hender
Og når hun tar imot kjærtegnene er det ikke henne,
men hun i henne som slipper taket

i håp om at denne gangen skal
lyset danse i skyggen,
vannet renne fra kilden
og dere finne veien hjem

*

Fredrik Hossmann

Dansende edderkopp

Skyggen min danser på
det flislagte gulvet

flirer leende mot lyset

Svart mot hvitt
Hvitt mot svart

Løfter fem av sine åtte ben
i munter hilsen

*

Fredrik Hossmann