Cinema Paradiso

 

Sitter i salen og ser på filmen om mitt liv

 

Hvem er det jeg er nå?

Hvem er det som spiller meg?

Og hvem er det som

jeg synes å gjenkjenne i mine medspillere?

 

Sitter i salen, blant utallige variasjoner av meg selv

 

Meg selv som mann, meg selv som kvinne

meg selv som ung og meg selv som gammel

meg selv som bitter og innelukket

Meg selv som lykkelig og utadvendt

Meg selv som idealist og kyniker

i utallige adskilte personer

 

Så mange av meg det er,

tenker jeg og vender tilbake til lerretet

 

Hender glir inn i hender

både på lerret og i sal

 

Vi omfavner oss

Men kysser hverandre

 

*
Fredrik Hossmann (17/30)

 

30 dager, 30 dikt finner du her

Facebook gruppen finner du her

 

 

Grensene

  

 

mellom jeg og meg, mellom

vi og oss, mellom de

og dem, finnes ikke lenger

 

Også grensen mellom lerret og sal

går i oppløsning

 

slik som da filmen ble laget

 

øyeblikket fanget evigheten

eller er det evigheten

 

som fanger øyeblikket?

 

*
Fredrik Hossmann (16/30)

 

Alle diktene så langt i april

 

Terningkast

 

 

Alle filmene jeg har sett

sitter i salen

Vurderer meg

der jeg glitrer på lerretet

 

Er jeg en god seer?

Ser jeg dem slik

de ønsker å sees?

Ser jeg dem slik de er?

 

Frigjort fra regissørens

og skuespillernes egne liv?

Frigjort fra øyeblikket de ble spilt inn?

Frigjort fra mitt eget liv?

 

Alle filmene jeg har sett

snur seg mot hverandre

og vurderer meg

og gir meg terningkast

 

*

 
Fredrik Hossmann (14/30)

 

Alle diktene i et dokument kan leses her

 

 

Mellom lerret og klippebord

 

Gang på gang lever vi våre liv

til alle scener er i boks

 

Etterpå i hodene våre, redigerer vi oss selv

Det vi ønsker å se igjen, gjør vi større

Det vi ønsker å glemme, gjør vi mindre

 

Kontrastene forstørres

Fargene justeres

Hastigheten skiftes

 

Det går fortere og saktere

til både tid og sted og roller

går i oppløsning. Der

en film slutter begynner

en annen. Vi er ikke de samme før

som etter

 

Vi spiller i hverandres filmer

Redigerer biter ut av dem

og setter dem sammen til nye filmer

 

Aldri slipper vi fri fra verken lerret

eller klippebord

 

*
Fredrik Hossmann (12/30)

 

30 dager, 30 dikt april 2017

Mellomfilmstiden

 

 

En gang skal lerrete bare vise tomhet der jeg var

En gang skal sceneteppet

trekkes for og bli hengende urørlig

En gang skal vi forlate salen,

alle som en

 

Og vi skal leve i mellomfilmstiden

 

Skrive våre manus

lese og lære dem

studere våre roller

finne scenografi

prøve kostymer

bygge opp våre relasjoner

finne våre utfordringer

velge våre mål

 

Spør ikke lenger hvorfor,

nå lever jeg dag for dag

øyeblikk for øyeblikk

 

I morgen er en drøm

ennå ikke drømt

 

Nok en gang skal vi møtes i søken

etter å smelte sammen

 

Mellomfilmstiden

er over for denne gang

 

*
Fredrik Hossmann (11/30)