Møte mot møte

 

Øye mot øye

 

betrakter vi hverandre

betrakte hverandre

 

Øre mot øre

 

lytter vi til hverandre

lytte til hverandre

 

Hånd mot hånd

 

berører vi hverandres

berøring

 

Kropp mot kropp

 

kropper vi våre

kroppers kropper

 

Hjerte mot hjerte

 

elsker vi hverandre

elske hverandre

 

*

 
Fredrik Hossmann (Torsdag 27. april)

 

Alle diktene fra 30 dager, 30 dikt finner du her

 

Advertisements

Frihet fra friheten

 

Jeg er min egen fange,

og min egen fangevokter

 

Jeg bringer meg fra et fengsel til et annet

Noen ganger lar jeg meg flykte,

men jeg fanges alltid. Eller jeg

vandrer tilbake frivillig

 

Av og til skifter vi hvem som voktes

og hvem som vokter. Tett inntil hverandre

i samme kropp, sover vi. Bare når vi drømmer

kan vi forlate hverandre noen øyeblikk

 

Aldri veldig lenge, men akkurat lenge nok

til å føle hva frihet kan være

 

*
Fredrik Hossmann (20/30)

 

Alle diktene fra 30 dager, 30 dikt 

 

 

Utenfor muren

 

 

Om jeg dør her på jorden gjør ingenting

Den meg som virkelig er meg

 

bak dette skallet av en hud jeg bærer

skal leve videre i en ny kropp

 

og inne i den venter en ny kropp

på å trenge seg ut i en ny frihet

 

Men utenfor muren

venter en ny mur

 

*

Fredrik Hossmann (1/30) 

Notater underveis

 

«Ingenting har jeg, og det krever tillit. Hva om verden belønnet alle som ingenting ville, ingenting gjorde, ingenting hadde, men som bare var totalt tilstede i den de ikke var, i det de ikke gjorde, i det de ikke hadde. Totalt til stede uten verken begynnelse eller slutt, midte eller omkrets, nå eller da.»

«Jeg løfter mine tomme hender mot deg. Det er ikke noe i dem som hindrer omfavnelsen. Ingen skarpe kanter som kan risse deg opp eller sprekke dine ballonger. Ingen lenker som holder oss fast om vi velger å gå videre, velger å bli eller velger å vende tilbake.»

«Så lenge en av oss er fattig er ingen av oss rike. Rike er vi kun når avstanden mellom den som har mest og den som har minst ikke spiller noen rolle for de valg vi tar. Vi velger fordi vi vil, og ikke fordi en belønning venter på oss etterpå.»

«Jeg teller mine gullmynter. Jeg ser alt jeg ikke rekker å dele før mine dager er talte.»

«Jeg svever over meg selv, iakttar meg selv fra oven, fra mitt fjerde øye, undrer om vi kommer til å kjenne oss igjen når vi møtes på den andre siden av tiden, der vi lever mellom et tikk og et takk som står helt stille, hvor våre kropper ikke lengre begrenser og vi kan blande oss fritt med hverandre og uten hinder legge våre tanker ømt i hverandres tanker.»

«Nærhet var aldri så nært før som nå og tanken på gullmyntene jeg teller gjør øyeblikket meningsløst. Det er ikke dette jeg vil huskes som om jeg en gang skal huskes.  Ikke som en som talte sine gullmynter på nytt og på nytt.»

«Jeg håper å etterlate meg et tomrom når jeg drar, et tomrom som aller helst forblir åpent, men heller ikke det spiller noen rolle.»

 

*

 

Fredrik Hossmann

(27/30)

 

 

 

 

 

Til og fra

fra de som var med oss
og til de som har gått foran
fra de vi følger etter
og til de som følger oss

fra drømmer om imorgen
til minner om igår
fra en som drar videre
til en som blir igjen

må våre veier bringe oss dit vi skal
også om vi ikke lenger kan gå dem
må våre hus gi oss ly
også når våre kropper ikke lenger finnes

fra dager som har vært
til dager som skal bli
fra år som har gått
til år som kommer
fra før vi ble født
til etter at vi er døde

må vi ha mange år igjen
uten at de skal telles for nøye
må det alltid være en åpen plass
i våre liv for hverandre

*

 

Fredrik Hossmann

(18/30)

Annerledes

 

Det er i orden å være annerledes

Det er i orden å være deg

 

med den kroppen du er

med den kroppen du har

med de tankene du er

med de tankene du har

 

om du elsker

på kryss eller tvers

av kjønn, hudfarge, alder

og antall

 

om du elsker ingen,

en eller flere

 

Det er i orden å være annerledes

Det er i orden å være deg

 

Om du går deg vill i deg selv

eller i noen andre

Om du ikke vet hvor du er

eller hvor du skal hen

 

Det er i orden å velge veier

de andre har valgt bort

Det er i orden å velge bort

de veiene de andre har valgt

 

Det er i orden å være annerledes

Det er i orden å være deg

 

*

 

Fredrik Hossmann

(4/30)

Å blandes i hverandre

 

 

Noen ord er for tørre

og andre ord er for harde

 

og ingen av dem dekker

det som det

virkelig er snakk om

 

Å blandes med hverandre

våre liv, våre lyster, våre viljer,

våre ønsker, våre kropper

 

akkurat som regn i vann

og som stillheten mellom ordene

 

den som binder oss fra hverandre

og skiller oss sammen

 

slik blander vi oss

i en felles kropp

og lar forventningens berøring

fylle oss først

 

kanskje skulle vi bare si

at vi blander oss med hverandre

 

slik at vi ikke lenger vet hvem

som er meg eller deg

 

om vi er en kropp delt i flere

eller flere kropper samlet i en

 

*

 

Fredrik  Hossmann

(03/30)

 

Den gylne timen

I den timen gull og bly går hver sin vei – når du veies på kjærlighetens vekt og du finnes for lett eller tung. I den timen når kropp og sjel skiller lag og du og deg ikke lenger er den samme. I den timen når masken rives av deg og natten står naken foran deg.

I den gylne timen når dine barn, både de fødte og de ufødte skal dømme deg. I den gylne timen som venter alle et eller annet sted på veien. I den gylne timen når du dømmes til å vandre videre, eller du endelig får lov til å vende hjem.

Hele mitt liv, en lengsel etter å komme hjem.

*

Fredrik Hossmann

Mistelkant

– Si meg, sa hun, – kan jeg bli med deg?
– Jeg vet ikke hvor jeg skal, sa han
– Det passer meg fint, det er dit jeg vil hen.
De slynget seg om hverandre.
– Har du navn? spurte hun.
– Mistelkant, svarte han.
– Det er er et fint navn, sa hun.
– Hva heter du? spurte han.
– Jeg vil ikke si det, sa hun.
De var stille lenge.
– Hvis du vil kan du være Mistelkant du også, sa han.
– Deler du navnet ditt med meg? spurte hun, – hva må jeg gjøre til gjengjeld?
– Du må bare holde hånden min, når vi krysser Sinsenkrysset, sa han.
– Det går greit, sa hun.

Fra den dagen var de et vesen, som levde bak et navn, noen ganger forkledde de seg som mann, andre ganger som kvinne. De overrasket stadig med nye ansikter og nye kropper. Huset de bodde i hadde to utganger og to innganger, alt etter som hvem de var. Sengen de sovnet i, var aldri den samme som de våknet i.

– Er du lykkelig nå? spurte hin.
– Ja, svarte hin seg selv.

Hin gikk nedover gaten, den lignet dem begge.

*

Fredrik Hossmann