Deja nu

 
Ella – ahora mismo esta desnuda
Antes yo la devestia
Yo la senti antes
de que ella fuera mia

El dia – ya no ha terminado
antes vino el atardecer, despues la nocce
Entonces el recuerdo vino
antes que algo sucediera

Ahora mismo estoy nudo
Antes yo me quite la ropa
Y nosotros – ya, un sueno
antes de dormir juntos

La mentira – ahora mismo verdad
antes de que fuera contada
y entonces antes de que ella viniera
ira elle de camino fuera por la puerta

Nosotros entonces estabamos desnudos
antes nosotros nos vestimos
y antes de empeza a compartir –
ya termina

Antes nosotros nos vestimos de nuevo
Sentimos nosotro dos cerca las vestiduros
y antes de compartir el adiós
nosotros encontramos de nuevo

 

 

Deja nu

 

Hun – allerede naken
før jeg kledde av henne
Jeg – allerede hennes
før hun ble min

Dagen – allerede kveld
før morgengryet kom
Natten – allerede et minne
før noe hadde skjedd

Jeg – allerede naken
før jeg kledde av meg
og vi – allerede en drøm
før vi sovnet sammen

Løgnen – allerede sannhet
før den var fortalt
Og allerede før hun kom –
var hun på vei ut av døren

Begge var vi nakne –
før vi kledde av oss
Og før det rakk å begynne –
var det allerede over

Og før vi kledde på oss igjen –
iførte vi oss nærhetens rustning
og før vi rakk å si adjø –
møttes vi på ny

 

 

Deja nu

 

She – already naked
before I undressed her
I – already hers
before she became mine

Day – already evening
Before dawn came
Night – already a memory
before anything had happened

I – already naked
before I undressed
and we – already a dream
before we fell asleep together

The lie – already truth
before it was told
And even before she came –
she was on her way out the door

Both we were naked –
before we undressed
And before it had time to begin –
it was already over

before we dressed again up –
we hid in our armor of proximity
and before saying goodbye to each other –
we met again

 

*

Fredrik Hossmann
(23/30)

 

Advertisements

Fragment

 
Filmen jeg ser
er ikke filmen jeg så

Hun jeg elsker
er ikke hun jeg elsket

Ordet jeg skriver
er ikke ordet jeg skrev

Livet jeg lever
er ikke livet jeg levde

 

*

 

Fredrik Hossmann
(23/30)

Vinkelblikk

i havet av mennesker
mellom menneskebølger og bølgemennesker
flyter to
kanskje du og jeg
men det kunne også være
hun og ham

av og til ser jeg (men det kunne også være du eller han eller henne)
oss ovenfra som en fugl

eller

fra under som en fisk

og av og til både fra fisk og fugl samtidig

og

(meget sjelden)

fra verken fisk eller fugl
ikke jeg og ikke du
eller hun eller han

*

Fredrik Hossmann

Alt har sin pris

Fredrik Hossmann – Alt har sin pris 1.01(pdf)

Alt har sin pris er den andre e-boken utgitt av Fredrik Hossmann. Denne gangen med tekster som ikke har vært utgitt samlet før.

«Hvis du var her nå ville jeg si unnskyld for noe jeg ikke kan unnskylde. Så ville jeg si at jeg ønsker oss all den kjærligheten vi kan få, selv om det ikke er med hverandre vi skal få den.»

Alt har sin pris består av 12 tekster som kretser omkring løgn og sannhet, avskjed og møte, hjelpeløshet og styrke, glemsel og minner, lengselen etter å finne et hjem og drømmen om å finne en kjærlighet som varer.

2844 ord.

Alt har sin pris lastes ned ved å klikke på lenken. Åpnes med Adobe Reader.

Fredrik Hossmann – Alt har sin pris 1.01(pdf)

Han og hun

hun gikk om bord i båten
hun så seg ikke tilbake
hun klemte kåpen tett om seg
det var ingenting mer å si
det var ingenting som ikke var prøvet

han løp gjennom haven
med et eple i hver hånd
bare for å se at hun ikke var der
det var ingen som kunne ta imot
det han hadde å gi

hun balanserer et egg i hånden
hun danser som i sakte film
i sitt fjerne indre hører hun stemmen hans
”hvis du trenger noen å stole på
kan du jo begynne med deg selv”

han ligger på en sten ved stranden
solen glimter i grønne bølger
i sitt indre fjerne hører han stemmen hennes
”hvis du trenger noen å elske
kan du jo begynne med deg selv”

han og hun
hun og han
de ble aldri et vi
uten i nettopp dette:
i å ikke bli et vi

*

Fredrik Hossmann

Veien hjem

Stadig oftere møter du ham i døren om kvelden
Før du legger deg, når du kryper inn under dynen til din kjære
Han smiler redd, strekker hånden ut, men du unngår berøringen
Balansen er ikke lenger i din favør

Han legger seg inntil deg, slik du ligger inntil henne
omfavner han henne med dine hender
Og når hun tar imot kjærtegnene er det ikke henne,
men hun i henne som slipper taket

i håp om at denne gangen skal
lyset danse i skyggen,
vannet renne fra kilden
og dere finne veien hjem

*

Fredrik Hossmann

Mistelkant

– Si meg, sa hun, – kan jeg bli med deg?
– Jeg vet ikke hvor jeg skal, sa han
– Det passer meg fint, det er dit jeg vil hen.
De slynget seg om hverandre.
– Har du navn? spurte hun.
– Mistelkant, svarte han.
– Det er er et fint navn, sa hun.
– Hva heter du? spurte han.
– Jeg vil ikke si det, sa hun.
De var stille lenge.
– Hvis du vil kan du være Mistelkant du også, sa han.
– Deler du navnet ditt med meg? spurte hun, – hva må jeg gjøre til gjengjeld?
– Du må bare holde hånden min, når vi krysser Sinsenkrysset, sa han.
– Det går greit, sa hun.

Fra den dagen var de et vesen, som levde bak et navn, noen ganger forkledde de seg som mann, andre ganger som kvinne. De overrasket stadig med nye ansikter og nye kropper. Huset de bodde i hadde to utganger og to innganger, alt etter som hvem de var. Sengen de sovnet i, var aldri den samme som de våknet i.

– Er du lykkelig nå? spurte hin.
– Ja, svarte hin seg selv.

Hin gikk nedover gaten, den lignet dem begge.

*

Fredrik Hossmann