Fødselsgraven

 

Du og jeg og han og henne i den samme grav

 

I den graven vi skal fødes ut av

og leve våre liv som oldinger

på vei mot ungdommens kilde

før vi på ny klatrer inn i vår mors mage

 

Inn i det universet som lever inne i henne

 

Der vi skal bli stadig mindre

til vi er absolutt usynlige

for det nakne øye,

 

men at vi ikke kan sees

betyr ikke at vi ikke finnes,

der vi faller mellom stjernene

 

*
Fredrik Hossmann (6/30)

Advertisements

Veien hjem

Stadig oftere møter du ham i døren om kvelden
Før du legger deg, når du kryper inn under dynen til din kjære
Han smiler redd, strekker hånden ut, men du unngår berøringen
Balansen er ikke lenger i din favør

Han legger seg inntil deg, slik du ligger inntil henne
omfavner han henne med dine hender
Og når hun tar imot kjærtegnene er det ikke henne,
men hun i henne som slipper taket

i håp om at denne gangen skal
lyset danse i skyggen,
vannet renne fra kilden
og dere finne veien hjem

*

Fredrik Hossmann