Du og jeg og han og henne i den samme grav
I den graven vi skal fødes ut av
og leve våre liv som oldinger
på vei mot ungdommens kilde
før vi på ny klatrer inn i vår mors mage
Inn i det universet som lever inne i henne
Der vi skal bli stadig mindre
til vi er absolutt usynlige
for det nakne øye,
men at vi ikke kan sees
betyr ikke at vi ikke finnes,
der vi faller mellom stjernene
*
Fredrik Hossmann (6/30)
Reklamer
