Kjærligheten møter seg selv og nøler

 

Javisst bærer kjærligheten

med seg viten om smerte,

Hvorfor skulle den ellers nøle

når den møter seg selv?

 

Jeg strekker mine kjærtegn

mot deg og rører ved din hud

Alt jeg sier til deg,

sier jeg egentlig til meg selv

 

Alt jeg gjør med deg,

gjør jeg med eller mot meg selv

Hver gang jeg virkelig rører deg,

rører jeg også ved meg

 

Hver gang jeg sier nei til deg,

sier jeg også nei til meg selv

Stenger jeg veien for deg,

slipper heller ikke jeg  forbi

 

Endelig løsner vi

grepet i hverandre,

bare slik kan vi

komme oss i møte

 

Fri fra forventninger om

hvem du skal være for meg,

hvem jeg skal være for deg,

hvem vi skal være for hverandre

 

Kjærligheten møter seg selv og nøler

 

*

Fredrik Hossmann (4/30)

Advertisements

Å blandes i hverandre

 

 

Noen ord er for tørre

og andre ord er for harde

 

og ingen av dem dekker

det som det

virkelig er snakk om

 

Å blandes med hverandre

våre liv, våre lyster, våre viljer,

våre ønsker, våre kropper

 

akkurat som regn i vann

og som stillheten mellom ordene

 

den som binder oss fra hverandre

og skiller oss sammen

 

slik blander vi oss

i en felles kropp

og lar forventningens berøring

fylle oss først

 

kanskje skulle vi bare si

at vi blander oss med hverandre

 

slik at vi ikke lenger vet hvem

som er meg eller deg

 

om vi er en kropp delt i flere

eller flere kropper samlet i en

 

*

 

Fredrik  Hossmann

(03/30)