Frihet fra friheten

 

Jeg er min egen fange,

og min egen fangevokter

 

Jeg bringer meg fra et fengsel til et annet

Noen ganger lar jeg meg flykte,

men jeg fanges alltid. Eller jeg

vandrer tilbake frivillig

 

Av og til skifter vi hvem som voktes

og hvem som vokter. Tett inntil hverandre

i samme kropp, sover vi. Bare når vi drømmer

kan vi forlate hverandre noen øyeblikk

 

Aldri veldig lenge, men akkurat lenge nok

til å føle hva frihet kan være

 

*
Fredrik Hossmann (20/30)

 

Alle diktene fra 30 dager, 30 dikt 

 

 

Reklamer

Mellomfilmstiden

 

 

En gang skal lerrete bare vise tomhet der jeg var

En gang skal sceneteppet

trekkes for og bli hengende urørlig

En gang skal vi forlate salen,

alle som en

 

Og vi skal leve i mellomfilmstiden

 

Skrive våre manus

lese og lære dem

studere våre roller

finne scenografi

prøve kostymer

bygge opp våre relasjoner

finne våre utfordringer

velge våre mål

 

Spør ikke lenger hvorfor,

nå lever jeg dag for dag

øyeblikk for øyeblikk

 

I morgen er en drøm

ennå ikke drømt

 

Nok en gang skal vi møtes i søken

etter å smelte sammen

 

Mellomfilmstiden

er over for denne gang

 

*
Fredrik Hossmann (11/30)

 

 

Samdrømt

 

Jeg er i dag og i morgen

I natt og i går

i samme evige øyeblikk

 

Jeg er både den som alltid

venter og den som aldri kommer

i en og samme person

 

Jeg er drømmen som drømmes

i en annen drømmers drøm

drømmer drømmeren

drømmende

 

Og sammen drømmer vi

hverandre

 

*

 

Fredrik Hossmann (3/30)

Til og fra

fra de som var med oss
og til de som har gått foran
fra de vi følger etter
og til de som følger oss

fra drømmer om imorgen
til minner om igår
fra en som drar videre
til en som blir igjen

må våre veier bringe oss dit vi skal
også om vi ikke lenger kan gå dem
må våre hus gi oss ly
også når våre kropper ikke lenger finnes

fra dager som har vært
til dager som skal bli
fra år som har gått
til år som kommer
fra før vi ble født
til etter at vi er døde

må vi ha mange år igjen
uten at de skal telles for nøye
må det alltid være en åpen plass
i våre liv for hverandre

*

 

Fredrik Hossmann

(18/30)

Deja nu

 

 

Hun – allerede naken

før jeg kledde av henne

Jeg – allerede hennes

før hun ble min

 

Dagen – allerede kveld

før morgengryet kom

Natten – allerede et minne

før noe hadde skjedd

 

Jeg – allerede naken

før jeg kledde av meg

og vi – allerede en drøm

før vi sovnet sammen

 

Løgnen – allerede sannhet

før den var fortalt

Og allerede før hun kom –

var hun på vei ut av døren

 

Begge var vi nakne –

før vi kledde av oss

Og før det rakk å begynne –

var det allerede over

 

Før vi kledde oss igjen –

iførte vi oss nærhetens rustning

og før vi rakk å si adjø –

møttes vi på ny

 

*

 

Fredrik Hossmann

 

 

Byen uten navn eller hvordan lage verdens beste vafler

Fredrik Hossmann – Byen Uten Navn (pdf)


Byen uten navn – eller hvordan lage verdens beste vafler

ble utgitt første gang i 1996 av BonnierCarlsen, illustrert av Annette Halvorsen. Her blir den gjenutgitt som digital bok, uten illustrasjoner. Teksten er tilpasset det nye formatet, og er tildels skrevet på nytt.

4232 ord.

Omslagsfotoet er av Olav Ljone Skogaas.
Redigert og designet av Konrad Rasmussen.
Takk til Gina Nordvang for god hjelp underveis.

Byen uten navn ble også spilt som teater i 1992:

“…Hymne til vaffelen. Et stykke om ensomhet, om fremmedhat i det store øde landskapet. Øde selv om  landskapet er storbyen… Anslaget er á la filmen “Paris, Texas”…  gir meg en følelse av tomhet, av store åpne sletter…

Fredrik Hossmann har skrevet en tekst med surrealistisk anslag. Men i stedet for å tømme disse elementene for enhver hverdagslig betydning besjeler han dem. Vaffelen – det bankende hjertet og vinflasken som snakker og “drikker meg helt tom” – får historier rundt seg som griper, som gir meg opplevelser. fremmedheten, lengselen, angsten, drømmen blir i Hossmanns framførelse virkelige størrelser. Lavmælt, men kanskje derfor så virkningsfullt…”

(Inger-Margrethe Lunde, Klassekampen, 92)

Den Norske Bokdatabasens omtaler boken slik:

Bokas jeg-person kommer til Byen Uten Navn. Her opplever han de selsomste ting og møter de underligste figurer. Han treffer pappmenneskene, han møter de onde bilene som hersker om natta og de gode som regjerer om dagen, han støter på dvergene som bilene har fortrengt, og han blir kjent med vaffelmannen. De er alle vesener som eksisterer i de viltre drømmene hans.

(© FS Informasjonstjenester)

«Hva kan jeg si, dette var noe med det beste jeg har lest her. Forunderlig vakkert og fantasifult, jeg legger meg flat…gratulerer 🙂 Må lese den en gang til for å assosiere litt. Har denne en dypere mening eller er det bare jeg som leser mellom linjene her?… Wow… hva kan jeg si? Magisk realisme de luxe…»

(Kommentarer, poeten.no)

Byen uten navn kan lastes ned ved å klikke på linken. Leses med Adobe Reader.

Fredrik Hossmann – Byen Uten Navn (pdf)

Arret i pannen

Maxime gjorde alt han ville. Fulgte med på hans leker. Ikke fordi hun ikke hadde egne ønsker, men fordi det var godt å overlate seg i hans vilje. Også at hun tok vare på ham, var en del av leken, at han fikk være liten i hennes armer.

Dagene hennes var lysere når han var hos henne. Nettene mindre mørke. Musikken lystigere. Blomstene duftet sterkere. Maxime ble modigere, stilte krav hun ikke visste at hun hadde, åpnet seg opp, ga seg hen til ham slik hun aldri hadde våget før.

Så snørte nettet seg sammen. Maxime (mer…)