Under en brennende kjole

 

løper iført en brennende kjole

uten å vite hvor hen

 

Vil bare bort

fra den jeg var

 

faller jeg, blir jeg til en haug

glohet aske

 

Huden min gnistrer mot din

 

Langsomt vender jeg tilbake,

og jeg slukker seg selv

 

i min egen fuktighet

 

*

 
Fredrik Hossmann (22 april 2017)

 

Alle diktene så langt kan leses her

 

 

Kjære leser, hvem du nå enn er


Kjære leser, hvem du nå enn er:

Jeg ønsker deg og dine et godt nytt år. Jeg kan også dele det inn i 12 måneder eller 52 uker. Eller hvilken valuta du enn måtte foretrekke å tilbringe dine dager i.

Måtte du og dine ha et inspirerende år fullt av eksploderende frosker og dansende palmetrær. (De eksploderende froskene og dansende palmetrærne eventuelt skiftes ut med bonsai bulldogs eller brennende isbiter. Gi beskjed til nærmeste politistasjon og brannvesenet ordner resten.)

Mvh

*

Fredrik Hossmann

Published in: on 3 januar, 2009 at 18:25  Comments (2)  
Tags: , , , , , , , , , , ,

Arret i pannen

Maxime gjorde alt han ville. Fulgte med på hans leker. Ikke fordi hun ikke hadde egne ønsker, men fordi det var godt å overlate seg i hans vilje. Også at hun tok vare på ham, var en del av leken, at han fikk være liten i hennes armer.

Dagene hennes var lysere når han var hos henne. Nettene mindre mørke. Musikken lystigere. Blomstene duftet sterkere. Maxime ble modigere, stilte krav hun ikke visste at hun hadde, åpnet seg opp, ga seg hen til ham slik hun aldri hadde våget før.

Så snørte nettet seg sammen. Maxime (mer…)