Padres y niños

 

Sin niño
No padres

sin padres
todavía existe
bebé

 
Foreldre og barn

Uten barn
ingen foreldre

Uten foreldre
finnes fortsatt
barnet

 
Parents and children

Without children
no parents

without parents
still the baby
exists

 

*

 

Fredrik Hossmann
(14/30)

 

 

Reklamer

Foreldre og barn

 

Uten barnet

er det ingen foreldre

 

Uten foreldre

finnes fortsatt

barnet

 

*

 

Fredrik Hossmann

(24/30)

Byen uten navn eller hvordan lage verdens beste vafler

Fredrik Hossmann – Byen Uten Navn (pdf)


Byen uten navn – eller hvordan lage verdens beste vafler

ble utgitt første gang i 1996 av BonnierCarlsen, illustrert av Annette Halvorsen. Her blir den gjenutgitt som digital bok, uten illustrasjoner. Teksten er tilpasset det nye formatet, og er tildels skrevet på nytt.

4232 ord.

Omslagsfotoet er av Olav Ljone Skogaas.
Redigert og designet av Konrad Rasmussen.
Takk til Gina Nordvang for god hjelp underveis.

Byen uten navn ble også spilt som teater i 1992:

“…Hymne til vaffelen. Et stykke om ensomhet, om fremmedhat i det store øde landskapet. Øde selv om  landskapet er storbyen… Anslaget er á la filmen “Paris, Texas”…  gir meg en følelse av tomhet, av store åpne sletter…

Fredrik Hossmann har skrevet en tekst med surrealistisk anslag. Men i stedet for å tømme disse elementene for enhver hverdagslig betydning besjeler han dem. Vaffelen – det bankende hjertet og vinflasken som snakker og “drikker meg helt tom” – får historier rundt seg som griper, som gir meg opplevelser. fremmedheten, lengselen, angsten, drømmen blir i Hossmanns framførelse virkelige størrelser. Lavmælt, men kanskje derfor så virkningsfullt…”

(Inger-Margrethe Lunde, Klassekampen, 92)

Den Norske Bokdatabasens omtaler boken slik:

Bokas jeg-person kommer til Byen Uten Navn. Her opplever han de selsomste ting og møter de underligste figurer. Han treffer pappmenneskene, han møter de onde bilene som hersker om natta og de gode som regjerer om dagen, han støter på dvergene som bilene har fortrengt, og han blir kjent med vaffelmannen. De er alle vesener som eksisterer i de viltre drømmene hans.

(© FS Informasjonstjenester)

«Hva kan jeg si, dette var noe med det beste jeg har lest her. Forunderlig vakkert og fantasifult, jeg legger meg flat…gratulerer 🙂 Må lese den en gang til for å assosiere litt. Har denne en dypere mening eller er det bare jeg som leser mellom linjene her?… Wow… hva kan jeg si? Magisk realisme de luxe…»

(Kommentarer, poeten.no)

Byen uten navn kan lastes ned ved å klikke på linken. Leses med Adobe Reader.

Fredrik Hossmann – Byen Uten Navn (pdf)

Den gylne timen

I den timen gull og bly går hver sin vei – når du veies på kjærlighetens vekt og du finnes for lett eller tung. I den timen når kropp og sjel skiller lag og du og deg ikke lenger er den samme. I den timen når masken rives av deg og natten står naken foran deg.

I den gylne timen når dine barn, både de fødte og de ufødte skal dømme deg. I den gylne timen som venter alle et eller annet sted på veien. I den gylne timen når du dømmes til å vandre videre, eller du endelig får lov til å vende hjem.

Hele mitt liv, en lengsel etter å komme hjem.

*

Fredrik Hossmann

Den første mann og kvinne

Den første mann satt sammen med den første kvinne. De holdt hverandres hender. Når han så inn i hennes øyne, visste han ikke hva han skulle si. Så han rettet blikket mot nattehimmelen over dem – den var full av stjerner.

Mannen begynte å snakke. Det ene ordet grep det andre, og ordene ble til mennesker og dyr, til fortellinger og eventyr. Alt som han fortalte, glemte han i samme øyeblikk, men kvinnen beholdt historiene i sitt hjerte.

Hver kveld satt de sammen. Han fortalte og hun lyttet, og kroppene deres vokste sammen med ordene.

Etter hvert ble som barna deres ble født fortalte hun dem historiene videre. I hennes munn ble bildene rikere, menneskene og dyrene mer levende – et hav av ord og fortellinger fikk de å vokse opp i.

En gang, mens moren fortalte barna et eventyr, kom mannen forbi. Han stoppet og lyttet til eventyret – og det neste – og det neste.

Senere når mannen og kvinnen satt sammen – slik de engang hadde gjort – og mannen spurte om hun ikke kunne fortelle mer for ham. Så hun fortalte. Historie etter historie. Noen korte, noen lange – noen morsomme og noen triste.

Da hun endelig var ferdig, tiet mannen lenge mens de så opp i stjernehimmelen sammen.

– Hvordan, spurte han henne endelig, – hvordan er det at du kjenner alle disse historiene?

*

Fredrik Hossmann