Mellomfilmstiden

 

 

En gang skal lerrete bare vise tomhet der jeg var

En gang skal sceneteppet

trekkes for og bli hengende urørlig

En gang skal vi forlate salen,

alle som en

 

Og vi skal leve i mellomfilmstiden

 

Skrive våre manus

lese og lære dem

studere våre roller

finne scenografi

prøve kostymer

bygge opp våre relasjoner

finne våre utfordringer

velge våre mål

 

Spør ikke lenger hvorfor,

nå lever jeg dag for dag

øyeblikk for øyeblikk

 

I morgen er en drøm

ennå ikke drømt

 

Nok en gang skal vi møtes i søken

etter å smelte sammen

 

Mellomfilmstiden

er over for denne gang

 

*
Fredrik Hossmann (11/30)

 

 

Reklamer

Avskjed

 

Hver avskjed åpner

for et nytt møte

 

og hvert møte

for en ny avskjed

 

*

 

Fredrik Hossmann

(19/30)

 

 

Det første øyeblikkets magi og kjærlighet ved siste blikk

 

Intensitet og varighet
brenner hverandre ut

Det var da jeg visste uten å vite
hvordan jeg visste at jeg visste
at vi kom til å forlate hverandre
på samme måte som vi møttes

En avskjed er et møte i baklengs film

Slik vi en gang lærte å elske hverandre
måtte vi også lære å av-elske hverandre

Jeg har spolt oss frem og tilbake
flere ganger enn jeg våger å innrømme
både så sakte og dvelende
at tiden stoppet og ble til stein og marmor

eller så fort at jeg knapt klarte
å henge med i svingene
en karusell av motstridende følelser
og uforutsette eksplosjoner

Dype fall og høye svev

Det finnes fler enn en stjerne, sa jeg
og lukket øynene i blind kjærlighet

Allerede det første kysset, sa hun
og fuktet leppene, bærer det siste i seg

 

*

 

Fredrik Hossmann
(12/30)

En annen oss

 

Jeg løper oss i møte

slik også du løper oss i møte

 

Ikke bare for å møte deg eller meg

Men for å møte den oss

 

vi har blitt siden den forrige oss

forlot hverandre sist gang vi møttes

 

*

 

Fredrik Hossmann

(08/30)

Det er bare et sommerregn, sa du

 

Jeg var sulten

og du ga meg ikke mat

 

Jeg var naken

og du ga meg ikke klær

 

Jeg var tørst

og du ga meg ikke å drikke

 

 

Det er bare et sommerregn, sa du

det går over

 

 

Jeg var svimmel

men du støttet meg ikke

 

Jeg var sliten

men du bød meg ikke å sitte

 

Jeg var en fremmed

Du spurte ikke hva jeg het

 

 

Det er bare et sommerregn, sa du

Snart er det over

 

 

Jeg var et skrik

men du hørte meg ikke

 

Jeg var en fortid

du helst ville glemme

 

Jeg hadde sonet min straff

men du tilga meg ikke

 

Det er bare et sommerregn, sa du

og pekte mot døren

 

Torden rullet og lyn blinket

og jeg / allerede gjennomvåt

 

bare noen skritt etter

at jeg hadde forlatt huset

 

 

Her er jeg igjen / utenfor din dør

Nøler før jeg / banker på

 

 

Det er bare et sommerregn, sa du

da jeg gikk. Det går over

Kommentar til dikt fra Ida A.

Du og jeg

Du så på meg,
Og jeg ble synlig.

Du hørte meg,
Og jeg fikk en stemme.

Du gikk fra meg,
Og jeg fulgte med.

Dette diktet er skrevet av Fredrik Hossmann. En 45 år gammel mann, født 15. september 1963, Han er forfatter, poet og gateartist. Foreldrene til Fredrik Hossmann het Solveig og Arne Knut Hossmann. Fredrik var yngst av fem og gikk på Forsøksgymnaset i Oslo. 17 år gammel begynte han å opptre på gaten. I 1998 begynte Hossmann med å lese andres dikt på gaten. Etter hvert begynte han å lage egne og lese de også. Etter hvert begynte Fredrik Hossman å reise rundt, men vente stadig til bake til gaten, der han leste fra sine tekster på for eksempel Karl Johans gate og Rådhusplassen i Oslo.


Diktet handler om(fra min tydning) hva en person kan gjøre med en når en stoler og følger personen. Men tillit kan forredes. ”Å vanne blomsten er like enkelt som å la være” ” La barnet vokse og gå sin vei”. Diktet er inndelt i tre vers med to verselinjer hver.

”Du” er gjentatt i starten på hvert vers og ”Og” er gjentatt i starten på hver verselinje nr.2.
Jeg tror at forfatteren, Fredrik Hossmann, prøver å vise at tillit er viktig men sårbart. Derfor har man ingen annen mulighet enn å leve med eller påvirke.
Diktet gir en liten person mot til å vokse.


Med en gang jeg leste diktet viste jeg at det var det rette diktet. Det gav meg en god og vond følelse av at forfatteren skriver følelser som forteller om stoltheten av å forbedre seg; ta sine første skritt og få sin første 6 på en prøve og lignende. Dette gjør kanskje ingen mening på samfunnet som helt, men hver og en kjenner seg kanskje igjen og tenker over det og er stolt. Eller så leser man det, angrer på noe, endrer seg og får stoltheten smygende frem.

*

Ida A

Alt har sin pris

Fredrik Hossmann – Alt har sin pris 1.01(pdf)

Alt har sin pris er den andre e-boken utgitt av Fredrik Hossmann. Denne gangen med tekster som ikke har vært utgitt samlet før.

«Hvis du var her nå ville jeg si unnskyld for noe jeg ikke kan unnskylde. Så ville jeg si at jeg ønsker oss all den kjærligheten vi kan få, selv om det ikke er med hverandre vi skal få den.»

Alt har sin pris består av 12 tekster som kretser omkring løgn og sannhet, avskjed og møte, hjelpeløshet og styrke, glemsel og minner, lengselen etter å finne et hjem og drømmen om å finne en kjærlighet som varer.

2844 ord.

Alt har sin pris lastes ned ved å klikke på lenken. Åpnes med Adobe Reader.

Fredrik Hossmann – Alt har sin pris 1.01(pdf)

Byen uten navn eller hvordan lage verdens beste vafler

Fredrik Hossmann – Byen Uten Navn (pdf)


Byen uten navn – eller hvordan lage verdens beste vafler

ble utgitt første gang i 1996 av BonnierCarlsen, illustrert av Annette Halvorsen. Her blir den gjenutgitt som digital bok, uten illustrasjoner. Teksten er tilpasset det nye formatet, og er tildels skrevet på nytt.

4232 ord.

Omslagsfotoet er av Olav Ljone Skogaas.
Redigert og designet av Konrad Rasmussen.
Takk til Gina Nordvang for god hjelp underveis.

Byen uten navn ble også spilt som teater i 1992:

“…Hymne til vaffelen. Et stykke om ensomhet, om fremmedhat i det store øde landskapet. Øde selv om  landskapet er storbyen… Anslaget er á la filmen “Paris, Texas”…  gir meg en følelse av tomhet, av store åpne sletter…

Fredrik Hossmann har skrevet en tekst med surrealistisk anslag. Men i stedet for å tømme disse elementene for enhver hverdagslig betydning besjeler han dem. Vaffelen – det bankende hjertet og vinflasken som snakker og “drikker meg helt tom” – får historier rundt seg som griper, som gir meg opplevelser. fremmedheten, lengselen, angsten, drømmen blir i Hossmanns framførelse virkelige størrelser. Lavmælt, men kanskje derfor så virkningsfullt…”

(Inger-Margrethe Lunde, Klassekampen, 92)

Den Norske Bokdatabasens omtaler boken slik:

Bokas jeg-person kommer til Byen Uten Navn. Her opplever han de selsomste ting og møter de underligste figurer. Han treffer pappmenneskene, han møter de onde bilene som hersker om natta og de gode som regjerer om dagen, han støter på dvergene som bilene har fortrengt, og han blir kjent med vaffelmannen. De er alle vesener som eksisterer i de viltre drømmene hans.

(© FS Informasjonstjenester)

«Hva kan jeg si, dette var noe med det beste jeg har lest her. Forunderlig vakkert og fantasifult, jeg legger meg flat…gratulerer 🙂 Må lese den en gang til for å assosiere litt. Har denne en dypere mening eller er det bare jeg som leser mellom linjene her?… Wow… hva kan jeg si? Magisk realisme de luxe…»

(Kommentarer, poeten.no)

Byen uten navn kan lastes ned ved å klikke på linken. Leses med Adobe Reader.

Fredrik Hossmann – Byen Uten Navn (pdf)

Du og jeg

Du så på meg,
og jeg ble synlig.

Du hørte meg,
og jeg fikk en stemme.

Du gikk fra meg,
og jeg fulgte med.

*

Fredrik Hossmann