I samme scene

 

 

Livet er en film, sier du

Filmen er livet, sier jeg

 

Livene våre og filmene vi har sett

og vi vandrer

hånd i hånd i hånd

nedover gatene,

og inn i smugene

 

Musikken svulmer,

og kameraet ser en annen vei

 

Jeg er et kamera, sier jeg

Se på meg, sier du

 

Vi filmer og filmes av hverandre

Ser og blir sett på samme tid

 

Vi blir et liv, vi blir en film

 

noen øyeblikk

ser vi hverandre både

fra utsiden og innsiden

på samme tid

 

Vi er deg og meg, sier jeg

og han og hun, sier du

 

I samme scene, sier vi

 

*

 

Fredrik Hossmann (15/30)

 

Alle diktene kan leses her.

 

 

Advertisements

Terningkast

 

 

Alle filmene jeg har sett

sitter i salen

Vurderer meg

der jeg glitrer på lerretet

 

Er jeg en god seer?

Ser jeg dem slik

de ønsker å sees?

Ser jeg dem slik de er?

 

Frigjort fra regissørens

og skuespillernes egne liv?

Frigjort fra øyeblikket de ble spilt inn?

Frigjort fra mitt eget liv?

 

Alle filmene jeg har sett

snur seg mot hverandre

og vurderer meg

og gir meg terningkast

 

*

 
Fredrik Hossmann (14/30)

 

Alle diktene i et dokument kan leses her

 

 

Mellom lerret og klippebord

 

Gang på gang lever vi våre liv

til alle scener er i boks

 

Etterpå i hodene våre, redigerer vi oss selv

Det vi ønsker å se igjen, gjør vi større

Det vi ønsker å glemme, gjør vi mindre

 

Kontrastene forstørres

Fargene justeres

Hastigheten skiftes

 

Det går fortere og saktere

til både tid og sted og roller

går i oppløsning. Der

en film slutter begynner

en annen. Vi er ikke de samme før

som etter

 

Vi spiller i hverandres filmer

Redigerer biter ut av dem

og setter dem sammen til nye filmer

 

Aldri slipper vi fri fra verken lerret

eller klippebord

 

*
Fredrik Hossmann (12/30)

 

30 dager, 30 dikt april 2017

Det urørlige bildet

 

Filmen jeg så er ikke filmen jeg ser

Filmen jeg ser er ikke filmen jeg så

 

Også det bevegelige bildet kan stå stille

Og så et urørlig bilde kan bevege seg

 

*
Fredrik Hossmann (11/30)

 

Her kan du lese diktet i sammenheng.

 

 

Mellomfilmstiden

 

 

En gang skal lerrete bare vise tomhet der jeg var

En gang skal sceneteppet

trekkes for og bli hengende urørlig

En gang skal vi forlate salen,

alle som en

 

Og vi skal leve i mellomfilmstiden

 

Skrive våre manus

lese og lære dem

studere våre roller

finne scenografi

prøve kostymer

bygge opp våre relasjoner

finne våre utfordringer

velge våre mål

 

Spør ikke lenger hvorfor,

nå lever jeg dag for dag

øyeblikk for øyeblikk

 

I morgen er en drøm

ennå ikke drømt

 

Nok en gang skal vi møtes i søken

etter å smelte sammen

 

Mellomfilmstiden

er over for denne gang

 

*
Fredrik Hossmann (11/30)

 

 

Klippet bort, nesten

 

Jeg tror på en regissør

som tålmodig sniker seg nærmere  

 

med kameraet skjult i åpenhet

 

og filmer oss med vidåpne øyne,

slik at vi glemmer at vi skal se

 

oss selv senere

 

*

 
Fredrik Hossmann (10/30)

 

 

Et indre kamera

 

Alle har vi

et kamera

inne i oss

 

samtidig

som vi spiller for de andre

filmer vi oss selv

 

*

 
Fredrik Hossmann (9/30)

 

Skipet legger fra land

 

Vi som ikke trodde

vi kunne komme nærmere himmelen

 

Vi som trodde vi for alltid

var naglet fast til jorden

 

Uten mulighet til å slippe løs

fra tyngdekraftens tyranni

 

Hver eneste gang

begynner vi på nytt

 

Begynnelsen

er det eneste trygge vi har

 

*

 

Et frø i jorden, en liten tanke

omgitt av andre tanker

som til slutt settes ord på

og blir til flere

 

Ordene møter hverandre

 

blir til setninger

mellom setninger

 

synges

samles

 

i en sang

vokser til et skip

 

*

 

Vi legger ut mot fjerne kyster

Vi synger reisen dit vi skal hen

 

Vi er passasjerer og mannskap og kaptein

 

Vi er seil og kjøl,

både babord og styrbord på samme tid

 

Vi er havet vi seiler på

og stjernene som blinker

høyt der oppe

dypt inne i oss

 

*
Fredrik Hossmann (8/30)

Et frø i jorden, et lys i natten

 

Og vi hviler i den mørke natt,

slik vi hviler i den mørke jord

 

Og når tiden er inne

reiser vi oss mot lyset,

slik vi alltid reiser mot lyset

i en eller annen form,

 

lyset i oss, lyset utenfor oss,

i de mennesker som omgir oss,

 

Noen ganger møtes lysene våre

og smeltes sammen slik at det

ikke lenger er mulig å skille dem

fra hverandre

 

før vi svinner hen

tilbake i mørket

tilbake i jorden

 

*

 

Fredrik Hossmann (7/30)

Published in: on 7 april, 2017 at 10:05  Legg igjen en kommentar  
Tags: , , , , ,

Fødselsgraven

 

Du og jeg og han og henne i den samme grav

 

I den graven vi skal fødes ut av

og leve våre liv som oldinger

på vei mot ungdommens kilde

før vi på ny klatrer inn i vår mors mage

 

Inn i det universet som lever inne i henne

 

Der vi skal bli stadig mindre

til vi er absolutt usynlige

for det nakne øye,

 

men at vi ikke kan sees

betyr ikke at vi ikke finnes,

der vi faller mellom stjernene

 

*
Fredrik Hossmann (6/30)

Sprekker i skallet

 

På vei mot en uviss fremtid

Komme det som måtte komme

Fortell meg hva du er redd for

Fortell meg hva du frykter

 

Inne i oss alle,

venter et vesen på å fødes

 

og som først blir til

når vi slites i stykker,

 

slik en kylling må ødelegge egget

den vokste opp i

 

*
Fredrik Hossmann (5/30)

Kjærligheten møter seg selv og nøler

 

Javisst bærer kjærligheten

med seg viten om smerte,

Hvorfor skulle den ellers nøle

når den møter seg selv?

 

Jeg strekker mine kjærtegn

mot deg og rører ved din hud

Alt jeg sier til deg,

sier jeg egentlig til meg selv

 

Alt jeg gjør med deg,

gjør jeg med eller mot meg selv

Hver gang jeg virkelig rører deg,

rører jeg også ved meg

 

Hver gang jeg sier nei til deg,

sier jeg også nei til meg selv

Stenger jeg veien for deg,

slipper heller ikke jeg  forbi

 

Endelig løsner vi

grepet i hverandre,

bare slik kan vi

komme oss i møte

 

Fri fra forventninger om

hvem du skal være for meg,

hvem jeg skal være for deg,

hvem vi skal være for hverandre

 

Kjærligheten møter seg selv og nøler

 

*

Fredrik Hossmann (4/30)

Samdrømt

 

Jeg er i dag og i morgen

I natt og i går

i samme evige øyeblikk

 

Jeg er både den som alltid

venter og den som aldri kommer

i en og samme person

 

Jeg er drømmen som drømmes

i en annen drømmers drøm

drømmer drømmeren

drømmende

 

Og sammen drømmer vi

hverandre

 

*

 

Fredrik Hossmann (3/30)

Stjernestøv

 

ebbe og flo,

dag og natt,

skumring og demring,

lys og skygge

 

jeg sover under stjernene

slik stjernene sover i meg, jeg

skapt av samme støv

 

som dem, er vi like mye

både det vi er og det vi ikke er

Verken mer eller mindre

 

Før og etter,

under og over,

inni og utenpå,

tåke og klarhet

 

*

 

Fredrik Hossmann (2/30)

Utenfor muren

 

 

Om jeg dør her på jorden gjør ingenting

Den meg som virkelig er meg

 

bak dette skallet av en hud jeg bærer

skal leve videre i en ny kropp

 

og inne i den venter en ny kropp

på å trenge seg ut i en ny frihet

 

Men utenfor muren

venter en ny mur

 

*

Fredrik Hossmann (1/30)