Vi som ikke trodde
vi kunne komme nærmere himmelen
Vi som trodde vi for alltid
var naglet fast til jorden
Uten mulighet til å slippe løs
fra tyngdekraftens tyranni
Hver eneste gang
begynner vi på nytt
Begynnelsen
er det eneste trygge vi har
*
Et frø i jorden, en liten tanke
omgitt av andre tanker
som til slutt settes ord på
og blir til flere
Ordene møter hverandre
blir til setninger
mellom setninger
synges
samles
i en sang
vokser til et skip
*
Vi legger ut mot fjerne kyster
Vi synger reisen dit vi skal hen
Vi er passasjerer og mannskap og kaptein
Vi er seil og kjøl,
både babord og styrbord på samme tid
Vi er havet vi seiler på
og stjernene som blinker
høyt der oppe
dypt inne i oss
*
Fredrik Hossmann (8/30)
Legg igjen en kommentar