Skipet legger fra land

 

Vi som ikke trodde

vi kunne komme nærmere himmelen

 

Vi som trodde vi for alltid

var naglet fast til jorden

 

Uten mulighet til å slippe løs

fra tyngdekraftens tyranni

 

Hver eneste gang

begynner vi på nytt

 

Begynnelsen

er det eneste trygge vi har

 

*

 

Et frø i jorden, en liten tanke

omgitt av andre tanker

som til slutt settes ord på

og blir til flere

 

Ordene møter hverandre

 

blir til setninger

mellom setninger

 

synges

samles

 

i en sang

vokser til et skip

 

*

 

Vi legger ut mot fjerne kyster

Vi synger reisen dit vi skal hen

 

Vi er passasjerer og mannskap og kaptein

 

Vi er seil og kjøl,

både babord og styrbord på samme tid

 

Vi er havet vi seiler på

og stjernene som blinker

høyt der oppe

dypt inne i oss

 

*
Fredrik Hossmann (8/30)

Advertisements