Knivblikk

 

Samme hvor mye vi prøver
blir øynene våre til kniver
hendene til jernstenger
kroppen til et kvelertak

Jeg kan ikke la være å drepe oss

og

jeg kan ikke la være
å føde oss tilbake til livet
uansett hvor mye jeg ikke ønsker

Skrittene våre bort fra oss
bare fører meg tilbake til vi endelig
møtes igjen

Dørene lukkes bak oss
nøkkelen kastes i elven

blir øynene vi endelig åpner
forteller oss hvor mye vi har savnet oss

og

dansen begynner på nytt
Skyver oss nærmere stupet for hvert trinn
hvert forsøk på å holde hverandre fast
blir en bønn om å slippe taket

Og når taket endelig slipper og hopper utfor kanten
føles ingen smerte / bare sorg over at det ikke er vi
som snart treffer bakken / langt der nede

Følelsen av retning forsvinner

faller oppover gjennom skyene
kolliderer mot den svarte kanten

Med åpne øyne møtes våre knivblikk
de stikker oss tilbake til deg og meg

ennå en stund

 
*

 

Fredrik Hossmann
(13/30)

The URI to TrackBack this entry is: https://hossmann.wordpress.com/2016/03/05/knivblikk/trackback/

RSS feed for comments on this post.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: