Hest rir rytter

steiler voldsomt
knegger rastløs storm

rytter lar seg ri
ve med

En flenge i tiden

*

Fredrik Hossmann

Reklamer
Published in: on 19 april, 2008 at 21:26  Comments (1)  
Tags: , , , ,

Tilgivelse og takk

Jeg takker deg
for at du tilgir meg

Jeg tilgir deg
for at du ikke takker meg

*

Fredrik Hossmann

Published in: on 18 april, 2008 at 21:38  Legg igjen en kommentar  
Tags: , ,

Langs en endeløs strand

vandrer en naken kvinne.

Knuste flasker ligger gjemt i sanden,
men hun bryr seg ikke. Går bare videre.
Bølgene vasker føttene hennes.

Noen ganger er jeg den kvinnen.
Noen ganger er jeg mannen hun etterlot.
Noen ganger er jeg stranden hun går på.
Noen ganger er jeg den knuste flasken gjemt i sanden.

Men det meste av tiden…

Det meste av tiden er jeg en av bølgene
som vasker hennes føtter.

*

Fredrik Hossmann

Den første mann og kvinne

Den første mann satt sammen med den første kvinne. De holdt hverandres hender. Når han så inn i hennes øyne, visste han ikke hva han skulle si. Så han rettet blikket mot nattehimmelen over dem – den var full av stjerner.

Mannen begynte å snakke. Det ene ordet grep det andre, og ordene ble til mennesker og dyr, til fortellinger og eventyr. Alt som han fortalte, glemte han i samme øyeblikk, men kvinnen beholdt historiene i sitt hjerte.

Hver kveld satt de sammen. Han fortalte og hun lyttet, og kroppene deres vokste sammen med ordene.

Etter hvert ble som barna deres ble født fortalte hun dem historiene videre. I hennes munn ble bildene rikere, menneskene og dyrene mer levende – et hav av ord og fortellinger fikk de å vokse opp i.

En gang, mens moren fortalte barna et eventyr, kom mannen forbi. Han stoppet og lyttet til eventyret – og det neste – og det neste.

Senere når mannen og kvinnen satt sammen – slik de engang hadde gjort – og mannen spurte om hun ikke kunne fortelle mer for ham. Så hun fortalte. Historie etter historie. Noen korte, noen lange – noen morsomme og noen triste.

Da hun endelig var ferdig, tiet mannen lenge mens de så opp i stjernehimmelen sammen.

– Hvordan, spurte han henne endelig, – hvordan er det at du kjenner alle disse historiene?

*

Fredrik Hossmann

Veien hjem

Stadig oftere møter du ham i døren om kvelden
Før du legger deg, når du kryper inn under dynen til din kjære
Han smiler redd, strekker hånden ut, men du unngår berøringen
Balansen er ikke lenger i din favør

Han legger seg inntil deg, slik du ligger inntil henne
omfavner han henne med dine hender
Og når hun tar imot kjærtegnene er det ikke henne,
men hun i henne som slipper taket

i håp om at denne gangen skal
lyset danse i skyggen,
vannet renne fra kilden
og dere finne veien hjem

*

Fredrik Hossmann

Tannløs

… også uten tenner kan jeg bite.

*

Fredrik Hossmann

Whatever we say, we agree

For years Lanois and fellow traveler Brian Eno have collaborated and produced a mindset and canon that goes to the core of the creative process. The central catalyst they established with each other early on is “Whatever I say, you agree and whatever you say, I agree.” Eno points out that nothing then stands in the way of getting on with the creative process. Once underway, magic eventually unfolds.

*

Published in: on 5 april, 2008 at 1:50  Legg igjen en kommentar  
Tags: , , , ,