Liivi 11 juni 2007

Hun sitter i sofaen, skriver på et papir med en treblokk som underlag. Ansiktet hennes er vanskelig å fange. Munnen sprekker i smil. Hun stirrer ned på arket. Håret hennes er fuktig. Hun har en morgenkåpe på. Tåneglene er malt rosa. Både bena og fingrene er lange.
Det er lenge siden hun har sett på meg nå. Skriver hun meg etter hukommelsen?
Der ser hun på meg, spør om det er en politirapport hun skal lage, slik at hvis jeg blir meldt savnet så kan jeg bli funnet.
– Skriv alt du legger merke til, sier jeg.
Hun skriver en strek, løfter hånden opp til munnen, gnir seg over leppene med fingrene og lar dem falle ned igjen til arket, griper det løst mellom tommel og pekefinger. Hun puster.

*

Hun står midt i rommet. Ansiktet hennes er grønt. Hun vender seg mot vinduet. Skyggen hennes ligger på gulvet. Hun stiller seg på tærne. Balanserer. Hendene viser tomlene mot meg. Grønt lys og grønn skygge. Hun smiler. Neste gang skal jeg be henne holde ansiktet rolig. Håret hennes henger ned på ene siden. Hun er fanget i en stilling. Hun lar seg fange i stillingen. Ansiktet er nesten uten dybde. Jeg ser henne innhyllet i et flagg. Hun ler, flytter hendene bak ryggen. Hun spisser munnen.
– Jeg kan ikke mer, sier hun.
– Å jo da, sier jeg.
Tiden er ute.

*

Fredrik Hossmann

Published in: on 11 juni, 2007 at 1:21  Legg igjen en kommentar  

The URI to TrackBack this entry is: https://hossmann.wordpress.com/2007/06/11/liivi-11-juni-2007/trackback/

RSS feed for comments on this post.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: