Sous le ciel de Paris

Jeg har beveget meg bort fra provinsen og inn i hovedstaden. Fra mitt faste sted på metro linje 8 retning Créteil, stasjon: Maisons-Alfort – Les Juilliottes har jeg forflyttet meg inn mot sentrum, ser liten grunn til å befinne meg inne i mørke tunneler når jeg kan spille mellom søyler og trær, på gatehjørner og parker i et vårlig Paris, som ved Cour Carrée like ved Louvre.

*

Det er fullt av vakre mennesker i paris, og jeg spiller for dem, veksler mellom å synge og å spille.

Florence: en publikummer som ble stående lengre spurte meg hvorfor jeg vekslet mellom instrument og sang, om om det var fordi jeg ikke klarte å velge. Jeg sa at jeg vekslet nettopp fordi jeg klarte å velge.

Og vi sang sammen.

Jeg har utallige valgmuligheter, enten bare sang, enten bare instrument, både sang og instrument. Og jeg har også flere instrumenter å velge mellom.

I første rekke Xaphonen og bambusfløyten, men også tinnfløytene og munnspillet ligger i sekken.

Siden må jeg også velger det jeg spille, eller hva jeg velger å improvisere over. Generell improvisajon kjeder meg. Jeg trenger å være spesifikk i mine valg. Uten rammer forsvinner bildet.

*

Når jeg kommer til Norgen igjen blir det andre valg, vokalimprovisasjon (scatting) blir med eller uten ord, med eller uten forståelige ord, på kjente eller ukjente språk.

Jeg improviserte for et forelsket par. Spilte så mykt jeg kunne (Det er vanskeligere å få en god tone, enn å blåse hardt)»Den mykeste sangen» for anledningen på engelsk, men det kunne like gjerne vært på fransk eller engelsk.

Jeg gleder meg til å komme til Norge og å bruke det norske språket til å slippe ut historiene og improvisasjonene mine, men for første gang følte jeg at jeg kunne også lest i Paris.

Jeg ville i så fall begynt med andres tekster, først eventyr, for å få et fundament i språket (gjerne norske folkeventyr også på fransk). Siden ville jeg lett etter dikt jeg kunne lese, mens jeg bygget opp mitt eget repertoir av franske tekster.

Jeg har lest på gatene i Tyskland, uten forsterker og det gikk bra.

Uansett i sommer er jeg i Norge og leser…

Siden norsk faktisk fortsatt er språket jeg kommer fra og er født inn i.

*

Published in: on 8 april, 2007 at 10:40  Legg igjen en kommentar  

The URI to TrackBack this entry is: https://hossmann.wordpress.com/2007/04/08/sous-le-ciel-de-paris/trackback/

RSS feed for comments on this post.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: