Hva gjør en gateartist vinterstid?

Hva de andre gjør vet jeg ikke, men jeg reiser bort fra Norge. Akkurat nå befinner meg like utenfor Paris.

Jeg skriver jeg på min neste roman. Dette er det stoffet jeg kommer til å lese fra neste sommer. Roman 07 er arbeidstittelen. En roman i noveller, eller som jeg foretrekker det: en noman i roveller. Førsteutkastet består av ca. 30 kortere tekster, som henger sammen. De samme personer og temaer går igjen, men belyses fra ulike vinkler.

Temaene slik jeg er i stand til å identifisere dem handler om identitet, og om identitet som oppløses. Om mannen i kvinnen og kvinnen i mannen, om å ha flere kjærlighetsforhold hvor alle de impliserte vet om hverandre. Om åpenhet og løgn, om den fine grensen mellom fiksjon og virkelighet. Om kjærlig seksualitet og om seksuell kjærlighet. Om leken som blir alvor, om alvoret som blir til lek.

*

Ellers så spiller jeg på metroen i Paris. Jeg har min egen lille plass hvor jeg spiller en time hver kveld. For å holde lungene i form. Jeg spiller på fløyter, en bambusfløyte og to tinnfløyter. I begynnelsen likte jeg ikke tinnfløytene noe særlig, synes de var spinkle og med en spiss klang, men det hjelper å spille dem som om de var tverrfløyter. Det gir mer pust til tonene. Det gjør dem mer levende. I tillegg har jeg et par munnspill med seg, og det eksotiske intrumentet Xaphoon, som kan best beskrives som en fløyte med et saxofonmunnstykke. Lite og bærbart, og det gir en stor og kraftig lyd.

Jeg iaktar de som kommer og går. Innimellom synger jeg litt. Dette er et fristed fra ordene, mer en meditasjon over toner enn melodier. En lek med klang og toner. Det er sunt for helsen å tjene litt fersk mynt hver dag. Det holder musklene ved like.

Published in: on 29 november, 2006 at 17:10  Comments (2)