Konserter og forestillinger, 1991 – 99

Konserter 99:

«Noen ganger er det lett å fortelle folk at «dere gjør livet verd å leve»- andre ganger er det vanskelig. Da har dere heldigvis et sted jeg kan skrive det. Takk…ser dere snart i konserthuset…

Jeg likte ordsjongleringen og trompetspillinga….an inspirational evening of melody & lyrics-great… Hee Ya! jeg rir over Rio Grande, på en hest jeg har stjålet… flott og glimrende … intenst …bør oppleves… drømmende… deilig blanding av sounds som traff meg både i kropp og tanke …Kom uten en eneste ide om hva dette skulle være, og fikk meg en positiv overaskelse … Nydelige videoer og deilig lyd … underholdene, seriøst, tankevekkende, spennende… Overaskende… Deilig … Sanselig… Absurditet og genialitet …»

(Konserter sammen med Per-Willy Aaserud og Eirik Lie. Publikumskommentarer fra gjesteboken 99)

Konsert 14 OKTOBER 99:

«… Det er så stille. Få snakker. De som har noe å si faller utenfor stillheten, på stillheten eller ved siden av stillheten. Stillheten er musikken, stemmene er sangen. De er hver for seg, likevel hører de under ett.

Få ser ut til å ville hilse på medsammensvorne denne ene kvelden. Kanskje er det stillheten, roen, forventningen. Kanskje det er utenfor viktigheten for bare en kveld. Kanskje er det følelsen av å være alene, av å ikke kjenne noen.

Det er så mykt. Gule, myke varmekilder når taklysene er slukket. Det er mørkt. Men mørket er mykt. Mørket er mykt og stille. Stearinlysene også. Det myke blander seg inn i alt. Vi hører liksom sammen nå.

Menneskene, stillheten, mørket, stemmene, gjenstandene, bevegelsene i flammene, huden som føler alt. Fredrik er konsentrert. Per Willy og Eirik og. Det synes best på Fredrik. Eller er det fordi det er ham jeg har vent meg til? Fordi han sitter i midten? Fordi han har svart alpelue og svarte fluebriler? En eller annen begynner.

Per Willy eller Eirik. Eller begge? Og Fredrik begynner. Var det Fredrik som ga lyden? Perfekt! Flott styrke og tone i stemmen! Det må være ham. Han har jo munnen åpen. Eller var det Eirik? Eller Per Willy? Suggerende bevegelse. Som et tog.Welcome to this journey across the fields of innovation.

Eller: Welcome, enjoy a ride on the mystery train. Tog kan også være erotiske. Alt er så mykt. Stemmen er myk. «Hylene» er også myke. Musikken er myk. lyset er mykt. Trompeten er myk. Det virker som om alt av toner, lyd, lys og publikum er konsentrert under balanse. Jeg synes det var flott…»

(Konserter sammen med Per-Willy Aaserud og Eirik Lie. Situasjonsrapport fra Marina Kaldhol)
OSLO IMPRO 97:

Festivalen Oslo Impro startet i går med en mangfoldig konsert på Belleville. Publikum likte hva de så og hørte. Stemningen var til tider høy i det nesten fullsatte lokalet, ikke minst da Fredrik Hossmann hoppet ned fra scenen for å trekke tilhørerne direkte med ved å omskape dem til påmalte «kunstverk»…

Akt tre sto Fredrik Hossmann (sang og performance), Norvall Korsan (piano) og Per-Willy Aaserud (trompet m.m.) for. Med et bagrunnsteppet av en roligere form for improvisert lyd, startet Hossmann med sin ferd med pensel og blekk mot hvite og malbare flater.

Også publikums pannebrasker, isser og brystkasser ble tatt i bruk som lærret. Hossmann viste også at kulokk og en form for østlig klingnde språk kan tas med i det improviserte fellesskap. (Aftenposten, Veslemøy Østrem) …

Men for meg byrja det for alvor å svinge denne kvelden når Norvall Korsan inntok klaveret, Per-Willy Aaserud trompeten og Fredrik Hossmann scena forøvrig, etter å ha dekorert utvalde publikummarar med krigsmaling.

Please don´t talk about me when i´m gone song Hossmann, det næraste vi kom ein standardlåt den kvelden, før han på norsk og utenlandsk enda opp med kvad… (Klassekampen, Roald Helgheim) ….

Nye lyder, rare lyder, morsomme lyder og noen helt ubeskrivelige lyder. For eksempel lyd av klimpring på stekespade i vann… Men jammen blir det musikk. Fredrik Hossmann ligger fastteipet til gulvet og blåser i et vannglass. Deretter går de løs på pianostrengene…

(Dagbladet, Sissel Fantoft)

VOLAPUK KULTURFORUM, 95:

«Foran en kulturinterresert forsamling ble Fredrik Hossmann båret inn på scene for å lese fra kvadet han hadde på innerlommen … I går var turen kommet til Fredrik Hossmann. Med skjerf om bena, solbriller, alpelue, bukseseler og med en sekk på ryggen ble han båret inn på scenen for å lese diktet om sin egen generasjons Stevie Wonder. Diktet fikk latteren til å spre seg i forsamlingen… »

(Aftenposten 95)

BLACK BOX, OSLO, 94:

«Det er ikke minst gledelig å se hvordan de norske aktørene/danserne griper Tanakas intensjoner, det finnes ikke overspill, det hviler en stillferdighet over dem og selv om utrykket, det underliggende skriket, er voldsomt nok. Gruppen på fem mannlige aktører er meget sterk. Tanaka har etter mitt skjønn plukket ut blant de beste performance-kunstnerene vi har.»

(Inger Margrethe Lunde, Klassekampen, 1994)

COSMOPOLITE 92:

«…Et stykke utpå kvelden entra FREDRIK HOSSMANN TRIO:
En velvoksen gentlemanns kryptiske, teatralske og høyst overaskende sprell, samt en flerinstrumentell, etnisk akustisk duo. Tidvis sto Fredriks sære presentasjoner av skakkkjørte visdomsord i sentrum, tidvis stjal lange partier av dels søkende meditasjon, dels flerrende, mer dramatiske eksprimenter oppmerksomheten. Det vittige gikk hånd i hånd med det seriøse. Begge deler funka, og Fredrik engasjerte rundt 150 publikumere på de snurrigste vis.»

(Rock Furore, 92)

BYEN UTEN NAVN, SCENEHUSET, 92:

«…Hymne til vaffelen. Et stykke om ensomhet, om fremmedhat i det store øde landskapet. Øde selv om landskapet er storbyen… Anslaget er á la filmen «Paris, Texas». Komponistene som også spiller gir meg en følelse av tomhet, av store åpne sletter…

Fredrik Hossmann har skrevet en tekst med surrealistisk anslag. Men i stedet for å tømme disse elementene for enhver hverdagslig betydning besjeler han dem. Vaffelen – det bankende hjertet og vinflasken som snakker og «drikker meg helt tom» – får historier rundt seg som griper, som gir meg opplevelser. fremmedheten, lengselen, angsten, drømmen blir i Hossmanns framførelse virkelige størrelser. Lavmælt, men kanskje derfor så virkningsfullt…»

(Inger-Margrethe Lunde, Klassekampen, 92)

INTERNASJONAL KAFE, VINJE, 91:

«…Ei spanande gruppe som stadig overaskar og fornyar seg. Lykke til, til dei tre og alle som tek i mot dei. Me ser dei gjerne att i Vinje…»

(Signe Marie K. Vesaas, Vinje 91)

*

Published in: on 16 september, 2006 at 15:58  Legg igjen en kommentar  

The URI to TrackBack this entry is: https://hossmann.wordpress.com/2006/09/16/konserter-og-forestillinger-div-kommentarer-anmeldelser-1991-99/trackback/

RSS feed for comments on this post.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: