Piken med hammeren

Manuset er på omtrent 180 sider. Den tar omtrent 8 timer å lese fra begynnelse til slutt. Den består av tredve brev sendt fra Otto Hammer til Sabrina Mahler, etter at hun forlot ham.

Denne romanen har jeg arbeidet med i snart fire år. Likevel oppdager jeg mye nytt i den. På sitt største var den oppe i 460 manussider. Det var mye som var bra, men historien druknet i sidespor. Nå er den ca. 180 manus sider og den føles i form.

Denne historien forteller historien fra den mannlige jeg-personens synspunkt. Jeg arbeider nå også med kvinnens synspunkt. Kun ved å bli kjent med henne kan vi lære hvem hovedpersonen er.

Jeg har skrevet stort sett minimum tre timer hver dag. Mindre enn det så mister jeg taket på teksten, og mer enn det forsvinner jeg inn i den. Selvfølgelig har det vært perioder hvor jeg har arbeidet mer, og andre hvor jeg har latt den hvile. Men selv når jeg ikke har skrevet på den, har den arbeidet i meg. Jeg har også skrevet to andre romaner i denne tiden, men med de har jeg ikke arbeidet med etterpå. Jeg håper å lese fra dem også i sommer.

I mesteparten av denne tiden har jeg holdt denne teksten for meg selv, bare noen få har lest den. Pussig nok er det fortsatt lettere å lese den på gaten enn at noen skal lese den. Teksten er blitt formet av gaten, og av å bli lest. Men de røde strekene og notatene i margen har blitt færre. Jeg tar det som et tegn på at teksten vikler seg ut.

De siste dagene, når det regnet, har jeg jobbet med teksten og skrevet den gjennom på nytt. En eller gang må jeg bare si at nå er det ferdig, men ikke ennå. Fortsatt skjer det noe når jeg og denne teksten møtes. Vi snakker sammen. Teksten og jeg kjenner hverandre godt etterhvert, og vi bruker det som utgangspunkt for å utfordre hverandre.

Responsen er overveldende positiv, tatt i betraktning at jeg leser fra en roman, og en roman som ikke alltid er like lys og lett. Jeg overaskes over hvor hyggelige de hyggelige er, og at noen tar seg tid til å lytte. Og at noen vender tilbake gang på gang. Det virker som om folk aksepterer prosa lettere enn dikt, selv om de bare får med en del av hele romanen. Forhåpentligvis er det nok til å skape en helhet, om ikke den helheten som er i historien.

Selve boken kan ikke kjøpes før den er ferdig og utgitt på et forlag. Inntil da holder jeg den skrevne teksten for meg selv.

Published in: on 12 juli, 2006 at 10:05  Legg igjen en kommentar  

The URI to TrackBack this entry is: https://hossmann.wordpress.com/2006/07/12/piken-med-hammeren/trackback/

RSS feed for comments on this post.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: