Piken med hammeren

Manuset er på omtrent 180 sider. Den tar omtrent 8 timer å lese fra begynnelse til slutt. Den består av tredve brev sendt fra Otto Hammer til Sabrina Mahler, etter at hun forlot ham.

Denne romanen har jeg arbeidet med i snart fire år. Likevel oppdager jeg mye nytt i den. På sitt største var den oppe i 460 manussider. Det var mye som var bra, men historien druknet i sidespor. Nå er den ca. 180 manus sider og den føles i form.

Denne historien forteller historien fra den mannlige jeg-personens synspunkt. Jeg arbeider nå også med kvinnens synspunkt. Kun ved å bli kjent med henne kan vi lære hvem hovedpersonen er.

Jeg har skrevet stort sett minimum tre timer hver dag. Mindre enn det så mister jeg taket på teksten, og mer enn det forsvinner jeg inn i den. Selvfølgelig har det vært perioder hvor jeg har arbeidet mer, og andre hvor jeg har latt den hvile. Men selv når jeg ikke har skrevet på den, har den arbeidet i meg. Jeg har også skrevet to andre romaner i denne tiden, men med de har jeg ikke arbeidet med etterpå. Jeg håper å lese fra dem også i sommer.

I mesteparten av denne tiden har jeg holdt denne teksten for meg selv, bare noen få har lest den. Pussig nok er det fortsatt lettere å lese den på gaten enn at noen skal lese den. Teksten er blitt formet av gaten, og av å bli lest. Men de røde strekene og notatene i margen har blitt færre. Jeg tar det som et tegn på at teksten vikler seg ut.

De siste dagene, når det regnet, har jeg jobbet med teksten og skrevet den gjennom på nytt. En eller gang må jeg bare si at nå er det ferdig, men ikke ennå. Fortsatt skjer det noe når jeg og denne teksten møtes. Vi snakker sammen. Teksten og jeg kjenner hverandre godt etterhvert, og vi bruker det som utgangspunkt for å utfordre hverandre.

Responsen er overveldende positiv, tatt i betraktning at jeg leser fra en roman, og en roman som ikke alltid er like lys og lett. Jeg overaskes over hvor hyggelige de hyggelige er, og at noen tar seg tid til å lytte. Og at noen vender tilbake gang på gang. Det virker som om folk aksepterer prosa lettere enn dikt, selv om de bare får med en del av hele romanen. Forhåpentligvis er det nok til å skape en helhet, om ikke den helheten som er i historien.

Selve boken kan ikke kjøpes før den er ferdig og utgitt på et forlag. Inntil da holder jeg den skrevne teksten for meg selv.

Published in: on 12 juli, 2006 at 10:05  Legg igjen en kommentar  

Regn eller sol

Det er godt når solen skinner og det er varmt. Da er det ingen tvil hva jeg skal. Da skal jeg ut på gaten og lese. Publikum er avslappet og har god tid. Hvis jeg tar fri en solskinnskveld føler jeg stadige stikk av å ikke være på rett sted.

Det er også bra når det regner. Da kan jeg rydde i papirene mine, gå gjennom tekstene, korrigere, skrive nytt. Gjøre det jeg ellers ikke får gjort. Lade opp batteriene.

Regn eller sol. Ja eller nei. Tydelige retninger. Klare valg.

Da er det værre når det er overskyet og det blåser. Når været ikke er entydig. Da er jeg på standby. Rede til å trekke meg tilbake eller til å opptre. Et blinkende lys. Både rødt og grønt samtidig. Holde tilbake, men være klar til å gi.

I dag regnet det tydelig. I dag fikk jeg hvilt ut. Det var ikke bare gatene som ble vasket rene, men jeg også.

*

Fredrik Hossmann

Published in: on 9 juli, 2006 at 23:37  Legg igjen en kommentar  

Kor på gaten

Når jeg har lest ferdig dagens dose med tekst, blir jeg et enmannskor og slipper alle stemmene som bor i meg fri. Jeg synger fritt, leker med lyder, språk og rytme. Jeg improviserer mellom norsk, engelsk, tysk, fransk og andre språk, noen som heller ikke jeg forstår.

Men hvor er gitaren din?

Det er et valg å la stemmen synge alene, og å la stemmen veksle mellom å et instrument og å være et transportmiddel for ord.

Jeg henter fritt fra ulike sjangre, jazz og blues ligger gjerne lettest på tungen, men jeg henter fra all musikk som har fascinert meg og lar det komme ut igjen gjennom meg: Flamenco, russisk og arabisk sang, og klassisk musikk.

Hva er det du synger?

Jeg synger menneskene som kommer og går, de som stopper og lytter og de som går videre. Mennesker jeg har kjent eller mennesker jeg har lyst til å kjenne. Mye av dette har slektskap med joik, men uten å være det. Jeg synger bilder jeg har sett og det jeg har opplevd, drømmer og lengsler, virkelighet og drøm.

Det er en melodisk og rytmisk lek, som tar uventede veier og synger publikum med blir det også en harmonisk lek.

Kan vi synge med?

Ja, det kan dere. Men respekter at jeg beholder mikrofonen selv. Det er en glede når musikk oppstår på gaten og vokser frem av lytting. Og dere må gjerne danse også! Det har faktisk vært en del som danser når jeg synger!

Det er også muligheter å bli med på kor, hver tirsdag i sommer mellom 19 og 22. Ved hjelp av enkle øvelser utvikler vi et felles «vokabular». Notekunnskap er ikke nødvendig. Nysjerighet og lekelyst derimot. Ta kontakt for mer informasjon.

Published in: on 8 juli, 2006 at 19:39  Legg igjen en kommentar  

Hvor, når og ikke…

Å vite hvor og når en gateartist opptrer er ikke så lett, heller ikke jeg vet det før jeg er i gang. Og også været spiller inn. Det er mange faktorer som må klaffe.

Hvor befinner du deg når du leser?

På Rådhusplassen, eller på Karl Johan.

Ofte drar jeg til Rådhusplassen først. Jeg liker godt å sitte der. Det er god avstand til publikum og jeg ser når de kommer. For de fleste andre gateartister er det best når de kan kommer nær, så er det lett å gi penger. Jeg liker at det er god plass.

På Karl Johan er det stort sett sett mellom Grand og Domkirken.

Nedenfor Domkirken og Kirkegaten er det for trist. Stort sett bare junkies og prostituerte.

Så kommer Svaneapoteket, som kan være et bra sted.

Deretter er det Nedre Slottsgate i nærheten av Scotsman, som krysser Karl Johan.

Egertorget er ikke mitt favorittsted. Ofte er det så mange om beinet der at jeg velger andre steder.

Siden er det på motsatt side av Stortinget.

Grand, der hvor Lille Grensen møter Karl Johan er et godt sted. Det er mye plass og gater som krysser hverandre.

Det er mange steder som fungerer bra for andre som jeg ikke liker. Hva gjør et sted til et godt sted for meg? At det ikke er for trangt, og at det kommer passelig med mennesker forbi.

Når leser du?

Jeg har valgt å lese på kvelden fra tidligst kl. 19:00, men oftere fra kl. 21:00 og utover natten. Materialet mitt passer best på denne tiden. Jeg slutter et sted mellom 01:00 og 04:00 ettersom hvordan stemningen i byen er.

Når leser du ikke?

Når det regner, eller været gjør det umulig. Det er den viktigste grunnen til ikke å lese. Da finner jeg meg et hjørne og jobber med tekstene.

På tirsdager i hele sommer har jeg kor, men det skal jeg fortelle om et annet sted.

Published in: on 7 juli, 2006 at 2:58  Legg igjen en kommentar  

Om det å være gateartist

Her er en mulighet til å lese om det å være

gateartist.

*

Published in: on 6 juli, 2006 at 13:49  Legg igjen en kommentar