FREDRIK HOSSMANN

i havet av mennesker
mellom menneskebølger og bølgemennesker
flyter to
kanskje du og jeg
men det kunne også være
hun og ham

av og til ser jeg (men det kunne også være du eller han eller henne)
oss ovenfra som en fugl

eller

fra under som en fisk

og av og til både fra fisk og fugl samtidig

og

(meget sjelden)

fra verken fisk eller fugl
ikke jeg og ikke du
eller hun eller han

*

Fredrik Hossmann

Im meer von menschen
zwischen menschenwellen und wellenmenschen
fliesen zwei
vieleicht du undt Ich
aber es koennte auch
er und sie sein

Manchmal sehe ich (aber es koente auch du oder er oder sie sein)
uns von oben vie ein vogel

oder

von unten vie ein fisch

Und manchmal beides vom fisch her und dem vogel gleichzeitig

und

(ganz selten)

von weder fisch noch vogel
nicht Ich und nicht du
oder sie oder er

*

Fredrik Hossmann

Du og jeg

Du så på meg,
Og jeg ble synlig.

Du hørte meg,
Og jeg fikk en stemme.

Du gikk fra meg,
Og jeg fulgte med.

Dette diktet er skrevet av Fredrik Hossmann. En 45 år gammel mann, født 15. september 1963, Han er forfatter, poet og gateartist. Foreldrene til Fredrik Hossmann het Solveig og Arne Knut Hossmann. Fredrik var yngst av fem og gikk på Forsøksgymnaset i Oslo. 17 år gammel begynte han å opptre på gaten. I 1998 begynte Hossmann med å lese andres dikt på gaten. Etter hvert begynte han å lage egne og lese de også. Etter hvert begynte Fredrik Hossman å reise rundt, men vente stadig til bake til gaten, der han leste fra sine tekster på for eksempel Karl Johans gate og Rådhusplassen i Oslo.

Diktet handler om(fra min tydning) hva en person kan gjøre med en når en stoler og følger personen. Men tillit kan forredes. ”Å vanne blomsten er like enkelt som å la være” ” La barnet vokse og gå sin vei”. Diktet er inndelt i tre vers med to verselinjer hver.

”Du” er gjentatt i starten på hvert vers og ”Og” er gjentatt i starten på hver verselinje nr.2.
Jeg tror at forfatteren, Fredrik Hossmann, prøver å vise at tillit er viktig men sårbart. Derfor har man ingen annen mulighet enn å leve med eller påvirke.
Diktet gir en liten person mot til å vokse.

Med en gang jeg leste diktet viste jeg at det var det rette diktet. Det gav meg en god og vond følelse av at forfatteren skriver følelser som forteller om stoltheten av å forbedre seg; ta sine første skritt og få sin første 6 på en prøve og lignende. Dette gjør kanskje ingen mening på samfunnet som helt, men hver og en kjenner seg kanskje igjen og tenker over det og er stolt. Eller så leser man det, angrer på noe, endrer seg og får stoltheten smygende frem.

*

Ida A

Håper noen der oppe liker oss
og passer på oss

Hvis vi velger å tenke godt om hverandre
er det en bra begynnelse

*

Fredrik Hossmann

Jeg og du, sa jeg
Du og meg, sa du
du og du, sa vi

*

Fredrik Hossmann

Før var du bedre enn ingenting
Nå er ingenting bedre enn deg

*

Fredrik Hossmann – Alt har sin pris 1.01(pdf)

Alt har sin pris er den andre e-boken utgitt av Fredrik Hossmann. Denne gangen med tekster som ikke har vært utgitt samlet før.

“Hvis du var her nå ville jeg si unnskyld for noe jeg ikke kan unnskylde. Så ville jeg si at jeg ønsker oss all den kjærligheten vi kan få, selv om det ikke er med hverandre vi skal få den.”

Alt har sin pris består av 12 tekster som kretser omkring løgn og sannhet, avskjed og møte, hjelpeløshet og styrke, glemsel og minner, lengselen etter å finne et hjem og drømmen om å finne en kjærlighet som varer.

2844 ord.

Alt har sin pris lastes ned ved å klikke på lenken. Åpnes med Adobe Reader.

Fredrik Hossmann – Alt har sin pris 1.01(pdf)

Du så på meg,
og jeg ble synlig.

Du hørte meg,
og jeg fikk en stemme.

Du gikk fra meg,
og jeg fulgte med.

*

Fredrik Hossmann

Jeg er en del av deg
du ennå ikke kjenner

Du er en del av meg
som har funnet veien hjem

Vi er hverandre
i hverandre

*

Fredrik Hossmann

I den timen gull og bly går hver sin vei – når du veies på kjærlighetens vekt og du finnes for lett eller tung. I den timen når kropp og sjel skiller lag og du og deg ikke lenger er den samme. I den timen når masken rives av deg og natten står naken foran deg.

I den gylne timen når dine barn, både de fødte og de ufødte skal dømme deg. I den gylne timen som venter alle et eller annet sted på veien. I den gylne timen når du dømmes til å vandre videre, eller du endelig får lov til å vende hjem.

Hele mitt liv, en lengsel etter å komme hjem.

*

Fredrik Hossmann