Du og jeg
Du så på meg,
Og jeg ble synlig.
Du hørte meg,
Og jeg fikk en stemme.
Du gikk fra meg,
Og jeg fulgte med.
Dette diktet er skrevet av Fredrik Hossmann. En 45 år gammel mann, født 15. september 1963, Han er forfatter, poet og gateartist. Foreldrene til Fredrik Hossmann het Solveig og Arne Knut Hossmann. Fredrik var yngst av fem og gikk på Forsøksgymnaset i Oslo. 17 år gammel begynte han å opptre på gaten. I 1998 begynte Hossmann med å lese andres dikt på gaten. Etter hvert begynte han å lage egne og lese de også. Etter hvert begynte Fredrik Hossman å reise rundt, men vente stadig til bake til gaten, der han leste fra sine tekster på for eksempel Karl Johans gate og Rådhusplassen i Oslo.
Diktet handler om(fra min tydning) hva en person kan gjøre med en når en stoler og følger personen. Men tillit kan forredes. ”Å vanne blomsten er like enkelt som å la være” ” La barnet vokse og gå sin vei”. Diktet er inndelt i tre vers med to verselinjer hver.
”Du” er gjentatt i starten på hvert vers og ”Og” er gjentatt i starten på hver verselinje nr.2.
Jeg tror at forfatteren, Fredrik Hossmann, prøver å vise at tillit er viktig men sårbart. Derfor har man ingen annen mulighet enn å leve med eller påvirke.
Diktet gir en liten person mot til å vokse.
Med en gang jeg leste diktet viste jeg at det var det rette diktet. Det gav meg en god og vond følelse av at forfatteren skriver følelser som forteller om stoltheten av å forbedre seg; ta sine første skritt og få sin første 6 på en prøve og lignende. Dette gjør kanskje ingen mening på samfunnet som helt, men hver og en kjenner seg kanskje igjen og tenker over det og er stolt. Eller så leser man det, angrer på noe, endrer seg og får stoltheten smygende frem.
*
Ida A
FREDRIK HOSSMANN 