Last ned Byen Uten Navn her

Byen uten navn - eller hvordan lage verdens beste vafler

ble utgitt første gang i 1996 av BonnierCarlsen, illustrert av Annette Halvorsen. Her blir den gjenutgitt som digital bok, uten illustrasjoner. Teksten er tilpasset det nye formatet, og er tildels skrevet på nytt.

4232 ord.

Omslagsfotoet er av Olav Ljone Skogaas.
Redigert og designet av Konrad Rasmussen.
Takk til Gina Nordvang for god hjelp underveis.

Byen uten navn ble også spilt som teater i 1992:

“…Hymne til vaffelen. Et stykke om ensomhet, om fremmedhat i det store øde landskapet. Øde selv om  landskapet er storbyen… Anslaget er á la filmen “Paris, Texas”…  gir meg en følelse av tomhet, av store åpne sletter…

Fredrik Hossmann har skrevet en tekst med surrealistisk anslag. Men i stedet for å tømme disse elementene for enhver hverdagslig betydning besjeler han dem. Vaffelen - det bankende hjertet og vinflasken som snakker og “drikker meg helt tom” - får historier rundt seg som griper, som gir meg opplevelser. fremmedheten, lengselen, angsten, drømmen blir i Hossmanns framførelse virkelige størrelser. Lavmælt, men kanskje derfor så virkningsfullt…”

(Inger-Margrethe Lunde, Klassekampen, 92)

Den Norske Bokdatabasens omtaler boken slik:

(© FS Informasjonstjenester)

“Hva kan jeg si, dette var noe med det beste jeg har lest her. Forunderlig vakkert og fantasifult, jeg legger meg flat…gratulerer Må lese den en gang til for å assosiere litt. Har denne en dypere mening eller er det bare jeg som leser mellom linjene her?… Wow… hva kan jeg si? Magisk realisme de luxe…”

(Kommentarer, poeten.no)

Last ned Byen Uten Navn her

Du så på meg,
og jeg ble synlig.

Du hørte meg,
og jeg fikk en stemme.

Du gikk fra meg,
og jeg fulgte med.

*

Fredrik Hossmann

poems

i don´t read poems
they read me

soon they know me
by heart

*

a ring of wind

I offer you a ring of wind

It is only you who knows
When you wear it

*

it doesn´t matter

it doesn´t matter

that is why
it si so important

*

as i am

if you want to see me
as I am

you must remember
that you are also a part of the picture

*

love is not all

but without love
it is nothing

*

here

here with us
you can be
as you are

only if you are
exactly as us

*

we

we can meet
because we are two

we can separate
because we are one

*

the same in all languages
the silence between the words

*

another voice
the same words
other words
yet the same voice

*

jigsawpuzzle

my life is a jigsaw puzzle
where the pieces are created
as they are needed

right now I am busy
with a flock of clouds
in the upper left corner

*

two variations

me and you
are not all

but without us
there is no we

*

the same in all houses
the space between the walls

*

Fredrik Hossmann

bilhjulet plasker mot bryggekanten
plastflasken flyter sin egen vei

et speilbilde i vannet
speiles i meg, vinker til meg
og uten egen vilje vinkes jeg tilbake

hav danser med himmel
månen forsvinner bak en sky
mørket åpner seg opp og slipper meg fri

Jeg er en del av deg
du ennå ikke kjenner

Du er en del av meg
som har funnet veien hjem

Vi er hverandre
i hverandre

*

Fredrik Hossmann

Denne natten kan da ikke vare evig, sier hun, i morgen stiger solen som alltid før. Men vi har sluttet å høre på henne. Vi hutrer rundt bålet og vet at denne natten tar aldri slutt. Vi forteller hverandre historier og synger våre sanger. Vi er trøtte og vil sove, men ingen av oss vil sovne. Det er ingen morgendag å våkne opp til. Snart er bålet brent ned og vi klynger oss sammen for å holde varmen litt lenger.

Rart å tenke på at sola gikk ned for aller siste gang i går.
Rart å tenke på at den aldri kommer tilbake.

Over oss er stjernene og under oss er jorda som blir kaldere og kaldere og kaldere.

Snart er det ikke mer mat. Snart er det ikke mer drikke.

Bålet blir mindre. Vi flytter oss nærmere. Det er ingenting vi kan gjøre. Det er ingen flere sanger og alle historiene er forlengst fortalt.

Bare tausheten og tomheten er tilbake.

*

Fredrik Hossmann

alt som holdt meg nede
kastet jeg fra meg

jeg prøvde å fly uten vinger

vinger er ikke nok for å fly
men de hjelper

hvis du virkelig kan fly
trenger du dem ikke

*

Fredrik Hossmann

I den timen gull og bly går hver sin vei - når du veies på kjærlighetens vekt og du finnes for lett eller tung. I den timen når kropp og sjel skiller lag og du og deg ikke lenger er den samme. I den timen når masken rives av deg og natten står naken foran deg.

I den gylne timen når dine barn, både de fødte og de ufødte skal dømme deg. I den gylne timen som venter alle et eller annet sted på veien. I den gylne timen når du dømmes til å vandre videre, eller du endelig får lov til å vende hjem.

Hele mitt liv, en lengsel etter å komme hjem.

*

Fredrik Hossmann

There is nothing fiercer than the failed artist. The energy remains, but having no outlet, it implodes in a great black fart of rage which smokes up all the inner windows of the soul.

*

Erica Jong

hun gikk om bord i båten
hun så seg ikke tilbake
hun klemte kåpen tett om seg
det var ingenting mer å si
det var ingenting som ikke var prøvet

han løp gjennom haven
med et eple i hver hånd
bare for å se at hun ikke var der
det var ingen som kunne ta imot
det han hadde å gi

hun balanserer et egg i hånden
hun danser som i sakte film
i sitt fjerne indre hører hun stemmen hans
”hvis du trenger noen å stole på
kan du jo begynne med deg selv”

han ligger på en sten ved stranden
solen glimter i grønne bølger
i sitt indre fjerne hører han stemmen hennes
”hvis du trenger noen å elske
kan du jo begynne med deg selv”

han og hun
hun og han
de ble aldri et vi
uten i nettopp dette:
i å ikke bli et vi

*

Fredrik Hossmann

Enda vi tente alle lys var det fortsatt mørkt inne i oss. Enda vi skrek så høyt vi kunne var det fortsatt stille. Det ble lyst ennå satt vi der i mørket. Det ble morgen ennå var natten i oss.

*

Fredrik Hossmann

steiler voldsomt
knegger rastløs storm

rytter lar seg ri
ve med

En flenge i tiden

*

Fredrik Hossmann

Jeg takker deg
for at du tilgir meg

Jeg tilgir deg
for at du ikke takker meg

*

Fredrik Hossmann

vandrer en naken kvinne.

Knuste flasker ligger gjemt i sanden,
men hun bryr seg ikke. Går bare videre.
Bølgene vasker føttene hennes.

Noen ganger er jeg den kvinnen.
Noen ganger er jeg mannen hun etterlot.
Noen ganger er jeg stranden hun går på.
Noen ganger er jeg den knuste flasken gjemt i sanden.

Men det meste av tiden…

Det meste av tiden er jeg en av bølgene
som vasker hennes føtter.

*

Fredrik Hossmann

Den første mann satt sammen med den første kvinne. De holdt hverandres hender. Når han så inn i hennes øyne, visste han ikke hva han skulle si. Så han rettet blikket mot nattehimmelen over dem – den var full av stjerner.

Mannen begynte å snakke. Det ene ordet grep det andre, og ordene ble til mennesker og dyr, til fortellinger og eventyr. Alt som han fortalte, glemte han i samme øyeblikk, men kvinnen beholdt historiene i sitt hjerte.

Hver kveld satt de sammen. Han fortalte og hun lyttet, og kroppene deres vokste sammen med ordene.

Etter hvert ble som barna deres ble født fortalte hun dem historiene videre. I hennes munn ble bildene rikere, menneskene og dyrene mer levende – et hav av ord og fortellinger fikk de å vokse opp i.

En gang, mens moren fortalte barna et eventyr, kom mannen forbi. Han stoppet og lyttet til eventyret – og det neste – og det neste.

Senere når mannen og kvinnen satt sammen – slik de engang hadde gjort – og mannen spurte om hun ikke kunne fortelle mer for ham. Så hun fortalte. Historie etter historie. Noen korte, noen lange – noen morsomme og noen triste.

Da hun endelig var ferdig, tiet mannen lenge mens de så opp i stjernehimmelen sammen.

– Hvordan, spurte han henne endelig, – hvordan er det at du kjenner alle disse historiene?

*

Fredrik Hossmann