Arret i pannen

Maxime gjorde alt han ville. Fulgte med på hans leker. Ikke fordi hun ikke hadde egne ønsker, men fordi det var godt å overlate seg i hans vilje. Også at hun tok vare på ham, var en del av leken, at han fikk være liten i hennes armer.

Dagene hennes var lysere når han var hos henne. Nettene mindre mørke. Musikken lystigere. Blomstene duftet sterkere. Maxime ble modigere, stilte krav hun ikke visste at hun hadde, åpnet seg opp, ga seg hen til ham slik hun aldri hadde våget før.

Så snørte nettet seg sammen. Maxime (more…)