FREDRIK HOSSMANN

Kanskje møtes vi igjen i morgen
hvisker stemmene våre i stillheten
Månen, stjernene vugger oss varsomt
inn i svarte drømmer, kler av oss dagen,
dekkes av mørke

Tålmodighet, hvisker du og jeg

vi

venter til du er klar
Lytter til ord som ennå ikke er
lengsel mot lengsel ligger

vi

strekkes mot oss
flykter så leken fortsetter
fanger oss nesten

gang på gang og gang på gang

legger du hendene mine i dine
jeg kysser dem, deles i to
den mørke og den lyse meg
du svelger oss begge

vi

faller vektløse
inn i alle dere som du er
her og nå, der og da

slikker du meg med fingrene
Det er alt for mye,
likevel tigger jeg om mer

Den andre deg griper meg med tungen
Drikker av meg, tar meg i mot, åpner deg for

vi

sprenger våre hjerter
Kler av oss hud og hår, kryper inn i hverandre
Tegnes av månens skarpe kanter
Gjennomboret av hemmeligheter
vi ennå ikke vet at vi vet

Stjernene ler, bøyer seg ned, sirkler om oss
Natten lever sitt eget liv
Bleke skygger vokter i skogen
Ulvene hyler mot månen

Også

vi

vil smake lyset

*

Fredrik Hossmann