FREDRIK HOSSMANN

“When we build, let us think that we build for ever. Let it not be for present delight, nor for present use alone, let it be such work as our descendents will thank us for. And let us think, as we lay stone on stone, that a time is to come when those stones will be held sacred, because our hands have touched them, and that men will say as they look upon the labour and wrought substance of them, “see, this our fathers did for us?”

“For indeed, the greatest glory of a building is not in its stones, nor in its gold, its glory is in its age, and in that deep sense of voicefulness, or stern watching, of mysterious sympathy, nay, even of approval or condemnation which we feel in walls that have long been washed by the passing waves of humanity. It is in that golden stain of time that we are to look for the real light and colour and preciousness of architecture?”

“Old buildings are not ours. They belong partly to those who built them, and partly to the generations of mankind who are to follow us.”

*

John Ruskin

Etter flere lykkelige år i den samme gaten
flyttet du for deg selv
Lot meg være igjen alene
i fyrstikkhuset vi bygget av vår kjærlighet
Ga meg bensin å drikke
Tente fyrverkeriet i munnen min

I håp om å slukke flammene
vadet jeg ut i elven mellom oss
slik vi engang møttes
i et sprang over øyeblikket

Jeg økte mitt tempo, mens livet senket sitt
Vi skilte lag, slik dagen og natten forlater hverandre
og går hver sin vei i skumringen

Uten meg kjenner du ikke varmen, lo kulden
dro meg frem mellom kubbene,
kastet meg inn i bålet,
og raket meg siden ut som aske

Finn meg, ropte jeg og begynte å lete
Men jeg var sporløst forsvunnet
Alt som er tilbake:
den brennende elven
Og flammene som renner ned kinnet

*

Fredrik Hossmann

Slik som kattene hviler i solen
Slik drikker du av den
i håpet om at hvert sommerglimt
du bærer med deg

skal hjelpe deg gjennom
dunklere dager og kaldere netter

Og når du tråkker den siste etappen
mot øyeblikket solen snur,
åpnes du allerede opp i tankene

Endelig kan du kle av deg beskyttelsen
og legge rustningen til side

Bare legge deg ned i sommeren
slik som katter hviler i solen
bare hviler og er duft av gress og hete
Henslengt, med dovne drømmer
sitrer du, full av sødme
slik som barnet suger melk av morens bryster
Over ansikt, hår og hender strømmer gyllen varme
Dette varme, sterke, hete drikker kroppen inn
Nede ved vannet, som her på en bred og åpen strand
Slik som katter hviler i solen
blunder også du dovent i dagen

Om du skulle kjenne vinterens stive fingre prikke deg i ryggen
flytter du deg ikke, men blir rolig liggende
nyter hver stråle mer, ettersom
dagen svinner mot kveld
slik blir du ennå liggende
slik som katter hviler i solen

*

Fredrik Hossmann