13 mil fra evigheten
– Hvor ble det av de dagene? -
du spør
jeg vet ikke
- Har det noe med alder å gjøre? -
du spør
jeg vet ikke
men – husker du sommeren 56
morellene hang som store, bristeferdige bloddråper
så lavt hang de
vi kunne spist dem uten
å ha løftet hendene
likevel klatret vi til topps i det store,
skjeggvokste treet, satt høyt der oppe
med oversikt over hele den store vide verden
pirket flak av himmelen
små, sommerblå himmelflak
og ytterkantene av en
og annen godværssky
spiste moreller
saften rant som blod fra munnvikene
steinene føyk som prosjektiler gjennom luften
solen kilte øreflippene
latteren trillet som småstein
i et lattermildt grustak
livet var på bristepunktet
av barnslig lykke
og – husker du
“Bortgjemtheten” – denne lille Ufo-lignende
sirkelen vår – langt der inne hvor ljåen ikke
hadde funnet veien
langt der inne hvor vi var like før alt annet
og 13 mil fra evigheten
- husker du -
jeg spør
du svarer ikke
*
Anita Venbakken
