FREDRIK HOSSMANN

Gjennom et snauklippet landskap
peker røde grener veien videre
Skyene trekker opp til storm

Vi er langt hjemmefra
og det er lenge siden
jeg dro

*

Fredrik Hossmann

Bøyd over arket
med blyanten i hånden
Strek for strek, ord for ord
Binder hun meg fast til arket
Fluktmuligheten stenges ute
inntil tegningen er ferdig
og jeg slippes fri

Hun betraktes med papirets hvithet
Jeg observeres med blyantens ene øye
Vi møtes i bildet

Et hår forviller seg inn
mellom fyldige lepper
Hun spytter det ut

Lyset kommer ovenfra
Tegner uventede skygger
i slutten av et århundre
Det lille smilet i munnviken
Bølgene i håret
Brystene duver under blusen
Den lille føflekken på kinnet vokser
til den dekker hele ansiktet

Kjenner jeg henne?
Er hun en fremmed?
Er hun en fremmed
Som jeg kjenner?

Jeg ser henne
som radering, tegning og maleri
som skulptur, stoff og musikk
Den samme, likevel ikke den samme

Håret faller ned og skjuler øynene
som lyser mot meg på leting
etter hvem jeg er,
søker etter sprekker i overflaten

*

Fredrik hossmann

Togrøken skjærer mellom grantrærne
Bortover nylagte skinner

Ut av bildet
og inn i virkeligheten

Der rammen slutter
begynner verden

Med hendene hevet bak hodet står hun,
med sine to menn

den ene løfter blikket i undring
om hva som venter
den andre stirrer taust
ned i jorden

Rundt bordet oppløses trekkene
I bakgrunnen sitter jeg
Ansiktene flyter
Bordet mellom oss et tomrom
som holder oss sammen

*

Fredrik Hossmann

Med penselen nagler han
vingene hennes fast til skyggen

mellom seng og kors

Kroppen hennes, et lerret
klar til å henge mellom de andre

Kunstneren malte sin egen død,
men det var hennes uskyld han ofret

*

Fredrik Hossmann

Utenfor vinduet skinner vintersolen kald og skarp
Fjordlandskapet frosset fast
i et utrykkstomt ansikt
Under tykke øyenbryn glaner hun
inn i det som ikke finnes

Blomstenes skygger visner på veggen
bærer budskap fra en annen verden
Bare om hun klarer å tyde tegnene
slipper hun fri fra seg selv

*

Fredrik Hossmann

Er ikke døden
bare en annen slags fødsel?

*

Vi omfavner hverandre ved skogkanten
smelter sammen til en kropp
knapt synlig i natten

Når tanken på å flykte kommer
er det forsent

Vi kveler hverandre så sakte
at vi ikke tenker på det som å dø,
men som om vi skjenkes et nytt liv

Bare en av oss vandrer videre

*

Fredrik Hossmann

Skyggen min danser på
det flislagte gulvet

flirer leende mot lyset

Svart mot hvitt
Hvitt mot svart

Løfter fem av sine åtte ben
i munter hilsen

*

Fredrik Hossmann

Disse tre sporene er hentet fra cden jeg danser deg i møte fra 1999. Opptak og redigering av Fredrik Hossmann. (Mastret hos Morten Lund, Masterhuset.)

*

Spor 1/3
Jeg danser deg i møte

Spor 2/3
Jeg er Nordlyset

Spor 3/3
På  vei mot Betlehem

*

Forslag til lytting:

1. Ta deg god tid når du lytter.
2. Slå av lyset og lukk øynene.
3. Legg deg godt til rette.
4. Den er laget for å spilles i sirkel. Minst tre ganger etter hverandre. Først da lytter du virkelig til den slik den er tenkt.
5. Lytt på så lavt volum at du knapt hører ordene eller lavere.

6. Eller du laster den over i mp3-spilleren og går deg en tur.
7. Lytt til hvordan ordene farger verden utenfor.
8. Lytt til hvordan verden utenfor farger ordene.
9. Hvis du kjenner meg, lytt som om jeg var en fremmed.
10. Hvis jeg er fremmed for deg, lytt til meg som om du kjenner meg bedre enn noe annet menneske, meg selv inkludert.

*

God reise og velkommen tilbake.

*